Jeg sitter på sengekanten til barnebarna mine. Lyset er slukt. De skal snart sove. Kanskje har de noe de vil fortelle fra dagen som nå er over. Kanskje gruer de seg litt til noe i morgen, kanskje er det noe de går og tenker på. Så prater vi litt. Og ber. «Kjære Gud, jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått»
Det er Tradisjon.
Da jeg var lita ba mora mi aftenbønn med meg: Kjære Gud, jeg har det godt. Og Fadervår.
Jeg er en del av denne tradisjonen, og tradisjonen er en del av meg. Tradisjon kommer av det latinske ordet «å tradere». Det betyr «å gi videre»! Nå er det min tur til å gi videre det jeg har fått.
Det gjorde bestemora til Timoteus også. Sang for ham, ba med ham og fortalte ham bibelhistoriene. En av mange bestemødre som gav det hun hadde fått videre til barnebarnet sitt.
Timoteus levde på Jesu tid, han var en av Paulus nære medarbeidere. Han var ung da han bestemte seg for å være en kristen – og å gi troen videre.
Det hendte han møtte motstand og ble mismodig; heldigvis var han ikke aleine, - da fikk han trøst og støtte av sin trosfelle Paulus:
«Timoteus, ikke la noen forakte deg for din ungdom»,
Gud vil ikke gjøre oss motløse, – Han vil gi oss kraft; kjærlighet og visdom.
Det hendte Timoteus mistet frimodigheten, ble litt flau, - skjemtes over seg selv eller trua si, kanskje? Da fikk han igjen noen ord fra Paulus «Kristentrua er en viktig del av deg, - en del av identiteten din. Den gir tilhørighet og ankerfeste i livet, - ikke skjemmes over den! Stå i oppgavene og tjenesten med frimodighet, - du er viktig der du er!»
I dag, 2000 år senere, er det meg. Det er tradisjon, det!
«Kjære Gud, jeg har det godt. Takk for alt som jeg har fått.» synger jeg til barnebarna mine.
Og så ber jeg for dem, om små og store ting i hverdagen. Og at de skal kjenne tilhørighet og finne fotfeste.
For det er i Gud vi lever og rører oss og er til.
Bergljot Svanholm
sokneprest i Strinda menighet
Musikk: Odd Nordstoga - «Bestevenn»
