Har du noen gang nådd toppen av et høyt fjell? Stått der, tørka svetten, nytt utsikten. Å nå toppen kan få meg til å se lyset: Nå skal alt bli nytt!
Men så kommer eg ned fra fjellet. Og alt er som før. Eller nesten verre, for minnet om lyset blir en stor kontrast til mine hverdager.
Moses fra det gamle testamentet gikk også opp på fjellet. Og siden Bibelen liker å køle litt på, så han ikkje bare lyset der oppe, han møtte Gud og fikk de ti bud, dere veit loven som forandra verdenshistorien. Så da Moses gikk ned fra fjellet med steintavlene må han ha vært glad! Kanskje han tenkte som meg: Nå blir alt nytt!
Men hva skjedde? Eg sa jo at Bibelen liker å køle på.
For Moses hadde en bror. Aron og Moses var et team, de var helt avhengige av hverandre. For Moses hadde ørene, han hørte Guds stemme. Og Aron brukte stemmen sin til å fortelle folket det Gud hadde befalt Moses. Sammen var de sterke, men uten Gud var de sjanseløse. For det var Guds stemme og hjelp som fikk de gjennom ørkenen.
Da Moses nå kom ned fra fjellet, hadde Aron støpt en gullkalv, ei erstatning for Gud, som folket dansa rundt. Aron visste at gullkalven var falsk lykke og et villspor, likevel gjorde han det. I steintavla Moses bar kunne de lese det første budet: Du skal ikkje ha andre guder enn meg. Ved å gå med på å lage den gullkalven hadde Aron svikta totalt.
I raseri knuste Moses både gullkalven og steintavlene.
Oppturer og nedturer. Bibelen forteller ikkje at den som har sett lyset slipper lidelsen. Snarere tvert imot, kontrastene blir bare sterkere.
For på fjelltoppen møter vi Gud. Da blir skuffelsen stor når de andre ikkje forstår og ikkje ser lyset. Da er det lett å gi opp og knuse hele greia, slik Moses gjorde.
Utfordringa er å leve med begge deler, opptur og nedtur.
Bibelen forteller at i den kampen står vi ikkje aleine.
Helga Samset
Forteller og forfatter
Musikk: Josh Gorbain – "You raise me up"
