Morgenandakten onsdag 5. mai

En åpenbaring

Esben Esther Pirelli Benestad
Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Noen ganger har jeg forsøkt å slutte å tro på Gud, men jeg har ikke fått det til. Hen kommer tilbake som en tilstedeværelse, eller ved å la meg føle det jeg kaller Universets gode krefter.

Noen ganger får jeg åpenbaringer. Jeg var 26 år gammel da jeg en solskinnsdag kjørte gjennom bygda Valle. Himmelen var blå som den bare kan bli i kontrast mot snødekte fjelltopper.

«Om noen skal stå fram og gi ansikt til transpersoner i Norge så skal det være meg», sa en indre stemme. Jeg kjørte videre mot påskefjellet, men glemte ikke. 18 år senere fullførte jeg oppdraget.

I 2019 fikk jeg påvist kreft i tykktarmen. To uker senere fant de tre spredninger til leveren. Akkurat den dagen skulle jeg holde foredrag for en gruppe i Skien. Jeg visste dette var viktig for dem, men jeg var redd for å kjøre dit alene, redd for at jeg skulle kjøre av veien. Min kones sønn Tomas sa ja, til å kjøre meg. Det var i en liten nedoverbakke jeg hørte stemmen som sa at dette skulle jeg overleve. Det har jeg da også gjort.

Jeg kjenner en Guddommelig kjærlighet her. Som lege har jeg jobbet i 45 år med et av Naturens under: Oss. Naturen eller Skaperverket er spekket med undere.

I møter med denne mangfoldigheten kjenner jeg en dyp ærbødighet. Jeg har innsett at i dette uendelige mangfoldet er det faktisk slik at det uvanlige er like selvfølgelig som det vanlige. Vi skal ikke gjøre det uvanlige sykt eller feil. Altfor mange perspektiv, altfor mange menneskelige talent går tapt da.

Stopp opp et øyeblikk og ta inn at alt i naturen, også alt i vår menneskelig natur - er naturlig. En merkelig ting å si kanskje, men mange sier at mye er unaturlig.

Når jeg holder foredrag, spør jeg ofte om noen av de tilstedeværende liker gammelost. Et par prosent svarer ja, til det. Deretter spør jeg alle de andre om de kan forstå at det går an å like gammelost. De rister på hodet, og jeg fortsetter: «Her er ved kjernen. Noen mennesker liker det de fleste andre ikke kan forstå det går an å like».

Det pleide å stoppe der, men i Egersund rakk en dame opp hånden og sa hun kunne forstå at det går an å like gammelost. «Hvordan det?» undret jeg, og hun svarte: «Jeg har sett nytelsen i min fars ansikt når han spiser det!»

Det var en åpenbaring. Se heller etter nytelsene i andres ansikter, snarere enn å stille deg uforstående til hva de nyter. Det vil gjøre livet og verden vakrere, og jeg tror det ville skape mye mer fred på jorden.

Esben Esther Pirelli Benestad

lege, professor og omtaler seg selv som "transbegavet".

Musikk: Barbra Streisand og Josh Groban synger "Somewhere"