Jesus retter på kjolen, strammer beltet om livet, og ber tjeneren om å få vannfatet. Nølende gir tjeneren det fra seg. Han var selv i gang med fotvaskingen. Den som er noe av det ekleste av alt han blir kommandert til å gjøre. Vaske føttene til voksne mannfolk som har gått svette gjennom støvete gater og som har møkk og sand og skit klistret mellom tærne. Han vil mer enn gjerne gi fra seg den jobben. Men til selveste Jesus?
Det føles ikke helt innenfor. Men som alltid når Jesus ber om noe, er det nærmest umulig å ikke gjøre som han sier. Så han ser bort på verten. Verten nikker bekreftende, og dermed gir han det tunge vannfatet til Jesus. Det går som han aner, men knapt kan tro er sant: Jesus kneler ned og gir seg til å vaske føttene på de som har kommet til måltidet.
Jesus løsner sandalene til den ene etter den andre, og lar det kjølende vannet risle over de skitne, svette føttene. Så tørker han dem med et linklede. Først roper flere opp og ber Jesus ta til vett og la tjeneren gjøre tjenerens jobb. Men Jesus fortsetter bare videre med sitt. Det blir langsomt stille i rommet. En hellig stund folder seg ut, der, midt i det alminnelige.
Når alles føtter er rene og tørre, sier Jesus til dem: Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
Opplevelsen festet seg i tjeneren som et øyeblikk av himmel på jord. I en liten stund var han ikke lenger usynlig og uverdig. Tvert imot, hans oppgaver var plutselig gode nok for Jesus, han som var festens midtpunkt. Da Jesus satte seg på kne på gulvet, falt tjeneren også på kne, i ren forskrekkelse. Da Jesus reiste seg, reiste tjeneren seg også. Fylt av overraskende følelse av å være anerkjent. Så hørte han Jesus si:
Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort, skal også dere gjøre. Nå vet dere det. Og salige er dere så sant dere også gjør det.
Gud gjør ikke forskjell på folk. Ingen er mindre verdt enn en annen. Og ingen har grunn til å heve seg over andre. Vi er alle mennesker. Alle har noe å gi, og alle trenger å ta imot.
Vi kan være hverandres hjelpere i livet. Løfte hverandre opp. Anerkjenne hverandre. Da tror jeg flere vil få oppleve litt mer himmel på jord.
Kari Mangrud Alvsvåg
domprost i Borg bispedømme
Musikk: Bjørn Eidsvåg «Føtter på fjell»
