Dette eventyret er ganske kjent. Du har kanskje hørt det?
Per, Pål og Espen, selvfølgelig kommer de fra lutfattige kår, og en etter en må de ut i verden for å bygge en båt. Ja for kongen har sagt at den som kan bygge en båt som går like bra til lands som til vanns og i lufta med, han skal få prinsessa og halve riktet.
Per drar hjemmefra først, med mat. Han legger skreppa på nakken går ned bakken, og langt inni skogen, når han egentlig er så sliten at han ikkje gidder mer, møter han en krokete gammal kar som vil vite han har i nista si. Per er sulten og vil ikkje dele, han setter øya i gammern og sier Møkk. Møkk skal bli, sier den gamle. Og da Per går videre og setter seg ned for å nyte nista si i fred, er det han tok med seg hjemmefra blitt til møkk.
Og hvorfor skjer det alltid to ganger? Pål også, kommer også inn i skogen, full av seg selv, og sier også møkk om det han har med seg hjemmefra. Gamlingen veit at ord er makt. Det blir bare dritt alt sammen. Per og Pål kommer ingen vei.
Men heldigvis. Eventyret veit at også den minste, han som ingenting er. Han som sitter med en kjepp og graver i oska, også han skal ut i verden og søke lykka si hos kongen.
Espen stopper. Ser den krokete gamlingen. Er du sulten?
De deler nista, og den gamle spør hvor Espen skal. Han får vite om det umulige skipet kongen har bedt om, og sier at Espen får begynne med å høgge ei flis. Espen høgger ei flis, og så legger han seg ned og sovner. I drømme hører han at det sages, snekres og hamres. Og da han våkner, står skipet der.
De minste skal bli de største. De siste skal bli de første. Dette sa Jesus fra Nasaret hundrevis av år før eventyra blei skrevet ned. Og er ikkje dette eventyrets evangelium?
De minste skal bli de største. De siste skal bli de første.
Espen Askeladd, den minste, ser det usle mennesket og deler det han har. Det de andre kalte dritt, blir til næring for han og den gamle. Mens han sover, åpnes himmelriket for han. Han går ombord i skipet, vinner riket og finner veien hjem til Kongen.
Helga Samset
forteller og forfatter
Musikk: Solveig Leithaug - «Alltid freidig»
