Kanskje hadde han gått og tenkt på det i lang tid? Eller kom det bare ut helt spontant? Jeg vet ikke, men det som er sikkert er at denne gangen ville han si fra så tydelig at ingen lenger skulle være i tvil om hva han mente. Nå fikk det briste eller bære.
Jesus sto på tempelplassen i Jerusalem, og dundret løs mot politiske og religiøse ledere. De hadde nok en gang møtt opp for å høre på ham, han var tross alt en de var nysgjerrige på. Men de var nok ikke helt forberedt på det som ventet dem.
«Dere er mer opptatt av deres egen makt og posisjon, enn å vise omsorg for folket,» ropte Jesus og så dem i hvitøyet. Men så snudde han seg mot vanlige folk, og jeg innbiller meg at stemmen ble mild da han snakket til ungdommer, bønder, kjøpmenn og andre som slet med å få livet til å henge sammen. «Gud er ikke slik, og jeg er ikke slik.»
Så sa han det han var kommet for å si: «Jeg er som en høne, som samler ungene under vingene sine.»
Utsagnet var ikke bare komisk – tenk å sammenligne seg med ei høne. Det var også sensasjonelt. For dette var et samfunn totalt styrt av menn, der kvinner knapt hadde noen verdi utover å være sin manns eiendom. Men Jesus sto på de undertryktes side, og her gjorde han noe uhørt: Han sammenlignet seg med en mor som gir ungene varme og beskyttelse under vingene sine. Med det ga han ikke bare Gud feminine trekk, han løftet også statusen til alle kvinner.
For ordene vi bruker for å beskrive Gud, har alltid vært positive ord. Når vi beskriver Gud som sterk, da er styrke bra. Når vi beskriver Gud som skaper, da er det å skape en god ting. Hvis Gud er far eller sønn, sier vi samtidig at det å være mann er bra. Her sier altså Jesus at Gud er som en mor. Da er det også bra å være kvinne. Det er en selvsagt ting, men på denne tiden var det ingen andre som turte å si noe slikt. Jesus var rett og slett en radikal aktivist.
Jeg mener ikke vi skal slutte å bruke mannlige beskrivelser av Gud, eller bare bruke kjønnsnøytrale beskrivelser. Jeg mener heller ikke at ømhet og omsorg er egenskaper som er forbeholdt kvinner. Det finnes veldig mange tøffe og omsorgsfulle kvinner der ute, men også veldig mange myke og omsorgsfulle menn. Poenget er at kvinner fortsatt undertrykkes i store deler av verden. Likestilling og kvinners rettigheter kan fortsatt ikke tas som en selvfølge, heller ikke her i Norge.
Derfor synes jeg vi skal la oss inspirere av Jesus, og rope høyt mot alle som bruker makten sin til å undertrykke andre. Spesielt i dag, som er den internasjonale kvinnedagen. Å la seg omfavne av Guds morskjærlighet, det er et godt sted å hvile. Jeg tror denne kjærligheten preger livene våre, og lar oss kjenne behovet for å strekke ut en hand til noen som strever med å få livet til å henge sammen.
Kjetil Gilberg
pastor i Kraftverket menighet
Musikk: Aretha Franklin - “I say a little prayer”
