Teksten er hentet fra Ordspråkene 16, 17-20.
Hovmod står for fall. Det er som å kaste en boomerang og treffe seg selv midt i planeten så hardt at en går rett i bakken når den svinger tilbake. Like mislykket er det å være hovmodig.
Hovmod står for fall. Uttrykket er hentet fra Bibelen. Hovmod får alltid den helt motsatte virkning enn beregnet, det treffer uten unntak den som sender det ut. Det kan hende boomerangen bruker litt tid på seilasen, men før eller siden treffer den avsenderen direkte.
Hva er hovmod? Er det ikke egentlig å bomme på sin egen størrelse? For i samme øyeblikk vi tror vi VET størrelsen – at den er stor - , så krymper vi automatisk…? Å proklamere noe som ikke holder mål, er i utgangspunktet bom. Det evner bare å opprøre og frastøte, alt til ingen nytte. Det etterlater oss som rene løgnere.
Gud er en mester i å avsløre hovmodstankene våre. Jesus bekreftet det den tiden han levde som et menneske. Gang på gang understreket han for både disipler og fariseere hvor destruktivt det var å heve seg selv høyere opp enn andre. Spesielt når det fikk fromme uttrykk.
Det er nettopp i disse tilfellene harmen og domsordene hans faller, aldri ellers. Da snakker han med kjempestore bokstaver. Er det for å rope et varsko FØR boomerangen treffer dem han blir så tydelig, for å gi både dem og oss en sjanse til å snu oss i en annen retning, så vi ikke blir rammet?
"Sæl er den som stoler på Herren" sier Skriften. I disse ordene ligger motstykket til hovmodet. Hovmodet krever at vi bare har oss selv å takke og sette vår lit til, mens det å stole på Gud overlater oss til en som i sannhet er langt større. Da kan vi ikke ta æren selv lenger for det som måtte skje. Det er en annen som står ved roret.
Å stole på en annen enn seg selv, krever ydmykhet. Det gjør oss sårbare. Det å tro på Gud gjør oss også sårbare. På en forunderlig måte er den trygghet vi får hos ham fargelagt med sårbare farger. Kanskje det er derfor det er så vanskelig å overlate seg uforbeholdent til ham. Sårbarheten ligger i det at vi ikke kan dirigere Gud. Vi kan ikke forutsi det som skjer. Så lenge vi overlater oss til ham, blir hovmodet umulig.
Likevel er det andre farger i tryggheten hos Gud enn de såre. Jo mer erfaring vi får av at han virkelig er til å stole på, jo gladere blir vi. Å slippe ta ansvar for alt mulig gir pusterom og hvile. "Sæl er den som stoler på Herren." Sannheten er at han er den eneste som ER til å stole på. Å slippe å leve på en løgn, hva kan gjøre oss friere enn det?