NRK Meny
Normal

Gikk i tog rundt hytta

17. mai 1940 var Norge delt i to. Mens Nord-Norge fortsatt var fritt, var resten av landet okkupert at tyskerne. Her var dagen for mange en helt vanlig hverdag, men på Kongsvinger fantes det i alle fall ett tog.

Video Feiring av nasjonaldagen på hytte i 1940

Slik så det ut da disse feiret 17. mai i 1940. NRK har fått tilgang til opptaket av Trond Bolstad.

På Ella og Alf Skarphols hytte Haugtussa ved Vingersjøen samlet barn og voksne seg til et provisorisk 17. mai-tog.

Blant dem som fulgte rett bak musikken, var ekteparet Skarphols fire og et halvt år gamle sønn, Per-Øivind Skarphol, som for anledningen var antrukket en matrosdress.

– Det demrer for meg at toget gikk rundt hytta, og at det var et par instrumenter, forteller Skarphol, og en kikk i hytteboka avslører at det var en usedvanlig feiring.

Dagen ble litt utenom det vanlige, håper vi kan feire den under andre forhold neste gang med barnetog og hornmusikk.

Hyttaboka til familien Skarphol, 17. mai 1940

– Forbudt med 17. mai-feiring

Det private, eksklusive opptaket av toget tilhørte Toralf Bolstad, som går først i toget med fela. NRK har fått tilgang til opptaket gjennom sønnen Trond Bolstad, som har fått filmen digitalisert.

I Toralf Bolstads notater som følger med filmen, står det blant annet å at Kongsvinger var besatt av tyskerne og at det var forbudt med 17. mai-feiring. Videre ramser han opp navnet på deltakerne, som inkluderte flere voksne søskenpar.

Trond Bolstad, som selv ikke ble født før i 1941, forteller til NRK.no at fire av morens fem søsken var tilstede denne dagen. Sistemann var ennå ikke kommet hjem etter krigen.

Tromsø 17. mai 1940

Flagget var heist helt til topps i Ttromsø 17. mai 1940.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Alminnelig hverdag

At nasjonaldagen skulle være en alminnelig hverdag i de okkuperte delene av Norge i 1940, ble bestemt av administrasjonsrådet. Rådet som var oppnevnt av Høyesterett, ledet siviladministrasjonen i de okkuperte områdene midlertidig fram til september samme år.

Ifølge emeritus førsteamanuensis i historie, Anders Kirkhusmo, skal tyskerne ha tillatt bruk av det norske flagget sørpå, men det ble ikke tatt i bruk. Det ble det derimot i det frie nord. Det var her kongen, kronprinsen og deler av den norske regjeringen befant seg 17. mai. 1940.

I Tromsø lå også Norges siste frie radiostasjon, og gjennom denne talte kongen på nasjonaldagen. Han ytret sorg over ikke å kunne motta barnetoget i Oslo fra slottsaltanen, slik han hadde så gode minner om. Samtidig takket han folket for de siste ukers innsats, og manet dem til ikke å miste håpet om at Norge igjen skulle bli et fritt og selvstendig land.

Kong Haakon og kronprins Olav i 1940

Kong Haakon og kronprins Olav ombord på båten Devonshire på vei til Storbritannia. De ble evakuert fra Norge 7. juni 1940 og tilbrakte de neste fem årene i utlandet.

Foto: NTB / SCANPIX

– Naken flaggstang

Også daværende kronprins Olav, statsminister Johan Nygaardsvold og kommanderende general Otto Ruge talte under radiosendingen. Spesielt kjent for ettertiden, er Nordahl Griegs framføring av diktet «17. mai 1940», som han skrev i dagene før. Grieg hadde fulgt transporten av Norges Banks gullbeholdning til Tromsø, og siden fulgte han denne videre til Storbritannia.

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er. [....]

Fra Nordahl Griegs «17. mai 1940»

Forbudt med demonstrasjoner i 1941

Det påfølgende året kom det en melding fra offisielt tysk hold om at demonstrasjoner av alle slag, enten under åpen himmel eller i lukkede rom, var forbudt 17. mai. Forbudet omfattet også opptog og ansamlinger av mennesker på gater og plasser.

Likevel ble dagen markert på hytta til familien Skarphol også det året, men denne gangen var meldingen i hytteboka noe mindre optimistisk. Kun første linje av Margrethe Munthes «17. mai-sang for de små» ble gjengitt, etterfulgt av navnene til de 36 som var tilstede.

17. mai er jeg så gla' i, moro jeg har fra morgen til kveld!

Margrethe Munthes «17. mai-sang for de små», gjengitt i familien Skarphols hyttebok 17. mai 1941

Flaggene tilbake i 1945

Slike private feiringer fant sted, men ifølge Anders Kirkhusmo finnes det bare spredte opplysninger om disse. Først i 1945 kom flaggene fram igjen, og det husker også Kirkhusmo som var åtte år da krigen kom til Norge.

– Jeg husker 9. april og krigen, men 17. mai 1940 husker jeg ingenting fra. Men derimot jeg husker 1945, da tok mor fram flagget igjen og jubelen stod i taket!

17. mai 1945 i Vadsø.

Barnetog i Vadsø 17. mai 1945.

Foto: Scanpix / SCANPIX