Hopp til innhold

Samisk-amerikaner: – 17. mai er svært forskjellig fra 4th of July

Prestefruen bosatt i Karasjok sier at det er stor kulturell forskjell mellom Norge og USA når det gjelder fering av nasjonaldagen.

Melissa Karen Lantto-Anti

NYTER DAGEN: Melissa Karen Lantto-Anti koser seg i Karasjok til tross for at været ikke er det beste.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– I USA har vi også tog, men i form av en parade. I Norge deltar vi selv i paraden. I USA står vi og ser på paraden, forklarer Lantto-Anti. , sier Melissa Karen Lantto-Anti.

Hun er oppvokst i en læstadiansk familie i French Lake, ei lita bygd utenfor Minneapolis i USA. Melissa er yngst i en søskenflokk på ni, og den eneste jenta.

Ved en tilfeldighet oppdaget hun for fjorten år siden at hun har samiske aner.

Da tok hennes mor, Vicky, en gentest via The National Geografic. Den viste at hun er av samisk ætt.

Melissas tippoldeforeldre kom til Amerika fra Muonio i Finland.

– Det er veldig fint å få være med på den norske 17. mai feiringen. I fjor var vi i Tromsø, Der ble vi sittende i en leilighet og se feiringen på TV. Da syns jeg at noe manglet, sier Lantto-Anti.

Kom til Norge for ti år siden

For ti år siden kom Melissa til Norge for å finne ut mer om sin samiske bakgrunn.

I Norge møtte hun mannen i sitt liv, Stein-Erik Anti. Han er nå sokneprest i Karasjok. De har datteren Anne.

– Det er greit å sitte hjemme og spise kake, men det er bedre å få feire nasjonaldagen sammen med andre. Det er fint at det «vanlige» livet har kommet tilbake etter pandemien, sier Lantto-Anti.

Melissa Karen Lantto-Anti, Stein-Erik Anti og deres datter Anne.

NYTER DAGEN: Melissa Karen Lantto-Anti, Stein-Erik Anti og deres datter Anne utenfor Karasjok kirke.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Hun mener at koronaen i to år har ødelagt noe av det sosiale livet til folk.

– Jeg syns at det er spennende. Det er første gang at jeg og min datter Anne får feire denne dagen, sier Lantto-Anti på perfekt nordsamisk.

– Glad for at folk kan feire sammen

Ordføreren i Karasjok er også veldig glad for at folk endelig kan få feire den norske nasjonaldagen etter to år med pandemi.

– Fantastisk. Jeg har lenge gledet meg til denne dagen. Det er fint å møte folk i feststemning igjen. De to siste årene har vært triste år. Nå kan vi møtes og snakke sammen igjen, sier ordfører Svein Atle Somby.

I Karasjok var det tradisjonell feiring med familiegudstjeneste i kirka og deretter barnetog. I og utenfor idrettshallen er det taler for dagen, underholdning, leker og konkurranser.

Svein Atle Somby

NYTER DAGEN: Ordfører Svein Atle Somby er glad for å kunne feire sammen med andre igjen.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– For oss samer og alle i Norge er denne dagen et symbol for fred og frihet. Jeg syns det er viktig å feire demokratiet vårt, mener Somby.

Ordføreren mener at samene har grunn til å feire både samenes nasjonaldag 6. februar og Norges nasjonaldag 17. mai.

– Begge dagene er viktig. Vi kan få vise frem både samisk og norsk kultur, sier Somby og smiler bredt.

Norsk og samisk flagg

I Karasjok vaier det norske og samiske flagget side om side på 17. mai.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Korte nyheter

  • Hamarøy ute av ROBEK-lista

    I dag fikk Hamarøy kommune et brev fra Statsforvalteren om at kommunens regnskap for 2022 er godkjent og at de bør meldes ut av registeret om betinget godkjenning og kontroll, altså den såkalte ROBEK-lista.

    Ordfører Britt Kristoffersen sier i dag ble en bra dag:

    – Det var utrolig hyggelig å få brevet! Sier hun til NRK.

    Kommunen måtte gjennom en spareplan vise hvordan de hadde tenkt å komme seg ut av lista. De har blant annet lagt ned ungdomstrinnet på ei av skolene og slukket veilysene.

    – Jeg vil bare si til alle som har lidd litt, at det var verdt det, sier hun.

    Både Tysfjord og Hamarøy kommune var på ROBEK-lista i mange år før de ble slått sammen til én stor kommune 1. januar 2020.

    – Jeg synes vi har jobba bra. Dette vil oppleves som en ny frihet. Nå har vi styringa selv. Jeg har kjempetro på framtia for Hamarøy, sier ordføreren.

    Det er opp til Kommunal- og distriktsdepartementet om kommunen faktisk skal meldes ut, men Statsforvalteren i Nordland har altså anbefalt det.

    Per 31. mars var fem nordlandskommuner på lista, nå er det fire igjen: Træna, Fauske, Lødingen og Moskenes.

    Ordfører Britt Kristoffersen i Hábmera suohkan/Hamarøy kommune
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Mánát ja nuorat besset nuvttá vuojadit Romssas

    Mánát ja nuorat galget nuvttá beassat gieldda vuojadanáldásii Tromsøbadet dál vahku ovddasguvlui.
    Nu leat Romssa politihkkarat mearridan.

    Čoaska ja arvás giđđageasi dihtii bođii dát diehtu nuoraid- ja mánáid gielddastivrračoahkkimis Romssas maŋŋebárgga.

    – Sii doivot dán buktit veahá geassedovddu mánáide ja nuoraide, dadjá sátnejođiheaddji Gunnar Wilhelmsen.

  • Buvddas bargat dábáleamos bargu

    Dábáleamos bargi Norggas lea buvdabargi. Nu čájehit Statistihka guovddášdoaimmahaga logut.

    Birrasiid 254 000 olbmo Norggas barget buvddas.

    Dasto čuvvot dearvvasvuođabargit ja mánáidgárde- ja astoáigeveahkit.

    Dábálamos bargun dain geain lea fásta bargu, lea leat áššemeannudeaddjin.

    Butikkmedarbeidar ryddar i hyllene
    Foto: Erlend Skorpetveit Aga / NRK