Hopp til innhold

Samisk-amerikaner: – 17. mai er svært forskjellig fra 4th of July

Prestefruen bosatt i Karasjok sier at det er stor kulturell forskjell mellom Norge og USA når det gjelder fering av nasjonaldagen.

Melissa Karen Lantto-Anti

NYTER DAGEN: Melissa Karen Lantto-Anti koser seg i Karasjok til tross for at været ikke er det beste.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– I USA har vi også tog, men i form av en parade. I Norge deltar vi selv i paraden. I USA står vi og ser på paraden, forklarer Lantto-Anti. , sier Melissa Karen Lantto-Anti.

Hun er oppvokst i en læstadiansk familie i French Lake, ei lita bygd utenfor Minneapolis i USA. Melissa er yngst i en søskenflokk på ni, og den eneste jenta.

Ved en tilfeldighet oppdaget hun for fjorten år siden at hun har samiske aner.

Da tok hennes mor, Vicky, en gentest via The National Geografic. Den viste at hun er av samisk ætt.

Melissas tippoldeforeldre kom til Amerika fra Muonio i Finland.

– Det er veldig fint å få være med på den norske 17. mai feiringen. I fjor var vi i Tromsø, Der ble vi sittende i en leilighet og se feiringen på TV. Da syns jeg at noe manglet, sier Lantto-Anti.

Kom til Norge for ti år siden

For ti år siden kom Melissa til Norge for å finne ut mer om sin samiske bakgrunn.

I Norge møtte hun mannen i sitt liv, Stein-Erik Anti. Han er nå sokneprest i Karasjok. De har datteren Anne.

– Det er greit å sitte hjemme og spise kake, men det er bedre å få feire nasjonaldagen sammen med andre. Det er fint at det «vanlige» livet har kommet tilbake etter pandemien, sier Lantto-Anti.

Melissa Karen Lantto-Anti, Stein-Erik Anti og deres datter Anne.

NYTER DAGEN: Melissa Karen Lantto-Anti, Stein-Erik Anti og deres datter Anne utenfor Karasjok kirke.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Hun mener at koronaen i to år har ødelagt noe av det sosiale livet til folk.

– Jeg syns at det er spennende. Det er første gang at jeg og min datter Anne får feire denne dagen, sier Lantto-Anti på perfekt nordsamisk.

– Glad for at folk kan feire sammen

Ordføreren i Karasjok er også veldig glad for at folk endelig kan få feire den norske nasjonaldagen etter to år med pandemi.

– Fantastisk. Jeg har lenge gledet meg til denne dagen. Det er fint å møte folk i feststemning igjen. De to siste årene har vært triste år. Nå kan vi møtes og snakke sammen igjen, sier ordfører Svein Atle Somby.

I Karasjok var det tradisjonell feiring med familiegudstjeneste i kirka og deretter barnetog. I og utenfor idrettshallen er det taler for dagen, underholdning, leker og konkurranser.

Svein Atle Somby

NYTER DAGEN: Ordfører Svein Atle Somby er glad for å kunne feire sammen med andre igjen.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– For oss samer og alle i Norge er denne dagen et symbol for fred og frihet. Jeg syns det er viktig å feire demokratiet vårt, mener Somby.

Ordføreren mener at samene har grunn til å feire både samenes nasjonaldag 6. februar og Norges nasjonaldag 17. mai.

– Begge dagene er viktig. Vi kan få vise frem både samisk og norsk kultur, sier Somby og smiler bredt.

Norsk og samisk flagg

I Karasjok vaier det norske og samiske flagget side om side på 17. mai.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Korte nyheter

  • Gáldut muitalit ahte Boris Johnson geassáda

    Boris Johnson geassáda stáhtaministtarin, nu muitalit gáldut Stuora-Británnia stáhtaministara kantuvrras.

    BBC dieđuid mielde almmuha stáhtaministara kantuvra dán moatti diimmu geahčen.

    54 bargi Johnson ráđđehusas leat geassádan, ja olus dáid bargiin gáibidit Johnsona geassádit, maŋŋágo son maŋŋebárgga mieđihii ahte son diđii seksuála lahkoneami čuoččuhusaid birra su bellodatlahttu, Chris Puncher vuostá, ovdalgo nammadii su ovtta virgái mii galgá čohkket doarvái láhttui jienastemiide.

    Maŋŋágo Johnson mieđihii ahte dát nammadeapmi lei boasttuvuohta, de álge ministarat geassádit, ja dál muitalitge gáldut ahte stáhtaministtar geassáda.

  • Reagere go boazodolliid doarjaga olggosmáksin maŋiduvvo

    – Áibbas dohkkemeahttun ahte boazodoallit Romssas ja Finnmárkkus eai oaččo máksojuvvot doarjaga mearriduvvon beaivái.

    Nu čállá sámediggeráđđi Hans Ole Eira preassadieđáhusas.

    Eira ballá Romssa ja Finnmárkku boazodolliid ruhtadiliin, go doarjagiid máksin maŋiduvvo dán jagi maid, ja dadjá dát orro šaddame jahkásaš váttisvuohtan Romssa ja Finnmárkku stáhtahálddašeaddjái.

    Buohtastahttin dihtii Nordlánddas, Trøndelágas ja Hedemárkkus leat ožžon doarjagiid áigemeari siskkobeale, čállá Sámediggi.

    Sámediggeráđđi Hans Ole Eira. Sametingsråd Hans Ole Eira
    Foto: Åse M.P. Pulk / Sámediggi
  • SAS-pilohtaid ja jođihangottis ii leat oktavuohta

    SAS-pilohtat eai leat vel gullan maidege SAS jođihangottis maŋŋágo 900 SAS-pilohtat manne bargoheaitagii vuossárgga, muitala Norsk Flygerforbund jođiheaddji Aleksander Wasland VG:i.

    Wasland dadjá ahte sii háliidit ságastallat jođihangottiin, muhto de fertejit sii čájehit šiehtadallandáhttu.

    Birrasii 500 girdima leat kansellerejuvvon, ja VG dieđuid mielde leat badjel 100 girdima kansellerejuvvon duorastaga.

    Aleksander Wasland, leiar, Flygerforbundet.
    Foto: Hans Ivar Moss Kolseth / NRK