- Skulle omvendes til nazister

– Tyskerne hadde en plan om at vi i Sennheim skulle akseptere den nazistiske ideologi, og deretter tjenestegjøre i SS, forteller Elling Kvamme til NRK.

Tyskerne tenkte at høye, blonde, germanske akademikerne skulle bli viktige ledere i det nasjonalsosialistiske riket, som skulle oppstå når tyskerne hadde vunnet krigen.

I november 1943 var Elling Kvamme (født 1918) en av 650 studenter som ble tatt til fange og sendt til Tyskland. Nazistenes mål var å få dem over på deres side.

Arrestasjonen kom som et resultat av flere ”uheldige” episoder blant studentene, sett fra tyskernes side.

Tente på aulaen

Da Universitetets aula ble påtent i november 1943, rant det over for rikskommissær Josef Terboven.

Feilaktig fikk studentene skylden, aulaen var påtent av en motstandsgruppe. Terboven beordret Universitetet i Oslo stengt, og det skulle utføres massearrestasjoner.

Da universitetet ble stengt, var stemningen blant studentene veldig polarisert. De fleste var mot tyskerne, noen få for. De få ble uglesett, ifølge Elling Kvamme.

– Hvis man så et NS-medlem på trikken, satte man seg langt unna. Man ønsket ikke å ha noe med dem å gjøre, forteller han.

LES OGSÅ: Obamas personlige besøk i Buchenwald

Fysiske represalier

Kvamme var medisinstudent og i praksis på Rikshospitalets klinikk for nevrologi da tyskerne kom.

– Vi fikk høre at vi hadde oppført oss unasjonalt og dårlig, og satt fyr på aulaen, noe som var feil. Om kvelden ble vi hentet i store lastebiler og sendt til Stavern interneringsleir. Der satt jeg i fem uker. Flere forhør fulgte. Jeg ble ikke torturert, men fikk fysiske represalier og måtte ta knebøyninger og så videre, som er en form for mishandling. Noen ble også løslatt, uvisst av hvilken grunn, forteller Elling Kvamme til NRK.

Om lag 650 studenter ble sendt til Tyskland totalt. Noen av dem havnet i omskoleringsleiren Sennheim, mens de øvrige ble sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald.

LES OGSÅ: Nettjeneste løser Holocaust-gåter

Svovelbad

Kvamme havnet først i Buchenwald.

– Ved ankomst ble vi kommandert til å marsjere inn i et kammer hvor vi ble avkledd, og dyppet i et desinfeksjonsbad som luktet svovel. Alt hår på kroppen ble fjernet, dette ble gjort av andre fanger, forklarer Kvamme.

Fangene fikk utdelt tynne pysjamaslignende klær med striper, tresko og lue. Så marsjerte de, midt i januar, til en karantene-leir.

– Vi fikk lite mat og måtte høre på appeller som varte i timesvis. Det ble talt for oss hver dag, men vi så at andre fanger hadde det verre, forteller Kvamme.

– En dag kom en kommandant inn og sa at vi var særfanger i en særleir, og at vi ikke skulle blande oss med de andre fangene. Vi ble flyttet til en bedre brakke med fire adskilte fløyer. Vi fikk forelesninger i rasehygiene, nazisme og SS-ideologi fra professorer ved Universitetet i Jena, og ble blant annet fortalt at jødene var farlige og andre fordekte raseideologiske synspunkter, sier den tidligere fangen.

LES OGSÅ: Nordmenn jobbet i konsentrasjonsleire

- Skulle omvendes

– Vi skulle jo i utgangspunktet ikke utryddes, men omvendes. Vi ble ikke utsatt for fysisk, men psykisk tortur. Bortsett fra noen perioder i Buchenwald og på transport, fikk vi nok mat, forteller Kvamme.

– Jeg var heldig og fikk litt undervisning i Buchenwald i patologi. Vi pleide medfanger som var dårlige og tok dem inn i vår brakke. Jeg ble blant annet venn med fransk fange, som etter krigen sendte meg to akvareller som henger i leiligheten min den dag i dag. I fjor kom hans datter og besøkte meg, forteller Kvamme til NRK.

Etter en tid i Buchenwald, ble Elling Kvamme sendt til leiren Sennheim. Studentene som ble sendt til Sennheim, var de som hadde mest germansk (arisk) utseende.

LES OGSÅ: Fikk Nobel-pris etter å ha overlevd Buchenwald

Måtte marsjere i SS-uniform

Kvamme var i den siste gruppen som ble sendt fra Buchenwald til Sennheim i oktober 1944.

– Vi skulle omskoleres, og fikk blant annet utdelt SS-uniformer som vi måtte gå i. Det var uutholdelig. Vi teipet plastre over belte og merker, noe som fikk vaktene til å true oss. Vi måtte marsjere sammen med tyskerne i SS-uniform. Franskmennene kunne lett trodd vi var SS-folk, forteller han.

Kvamme ble satt til å bemanne et fergested ved Rhinen i tysk uniform. Alle broer var ødelagt, og ferge var eneste mulighet til å komme over elven. Det var farlig arbeid, fergen kunne bli senket når som helst.

Kvamme og kameratenes eneste mulighet var å streike, og det gjorde de. Kommandanten deres mente de burde skytes.

I stedet måtte Kvamme og de andre gå til fots tilbake til Buchenwald.

SE NETT-TV: Bokprogrammet: - Trenger vi flere historier om Holocaust?

Ble senere professor

– Vi var utsultet da vi kom tilbake dit. Det første som skjedde var at vi ble stilt opp i 12 timer på appell. Vi ville ha dødd, hadde det ikke vært for våre venner i leiren, dansker og tsjekkere. De hjalp oss, og smuglet mat inn til oss når vi var på WC. Vi var nå i den dårligste delen av leiren, kleinlager. Jeg delte seng med en rumener og vi ble gode venner, forklarer Kvamme.

17 studenter døde under oppholdet i Buchenwald, Sennheim eller kort tid etter.

Men de aller fleste overlevde, og var med på gledesreisen med Røde Kors-bussene fra Neuengamme 20. april, via Danmark og Sverige, og deretter hjem til Norge den 25. mai 1945.

I 1960 ble Elling Kvamme professor i medisin ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Gikk i tog rundt hytta 17. mai 1940