Denne teksten er et svar til Susanne Kaluzas kronikk «Mammalønn? Løft blikket fra egen navle!»
Kjære Susanne Kaluza. Hverdagsrealismen for mange småbarnsmødre handler ikke om bollebakst, rosa cupcakes eller å slappe av med barna. Hverdagsrealismen for de fleste handler om tidsskjema, stressede barn, svett brunost på brødskiva, pendling til jobb og hybelkaniner under sofaen. Dessuten er boller direkte usunt og bør kun spises på lørdager.
Bildene i interiørmagasiner som fremstiller småbarnslivet som bollebakst, kos, rene gulv og nyoppussede hus, er for meg fremmed. Jeg er takknemlig hvis jeg har sunn mat på bordet, klarer de to jobbene jeg har, at det ser noenlunde rent ut og at barnet mitt ikke blir alt for sliten. Jeg pendler ni mil tre dager i uken og boller baker jeg en gang i året, men jeg prioriterer alltid tid med barn, ikke nødvendigvis fordi det er det jeg trenger mest hele tiden, men fordi barn trenger det.
Jeg liker nemlig også å skape resultater i et arbeidsfellesskap – men ikke på bekostning av barns helse. Derfor sjonglerer jeg mellom deltidsjobb og omsorg for små barn, fordi mitt barn trenger det. Barn trenger tilknytning, ro, tilstedeværelse og trygghet, spesielt barn under to år. Det er derfor vi i organisasjonen «Tid for barn» har trukket frem «mammalønn» som en mulig løsning, som du kritiserer i din kronikk på NRK Ytring.
Styrke morsrollen
Vi ønsker ikke å avvikle foreldrepermisjonsordningen, men vi vil øke lengden på foreldrepengeperioden til 18 måneder, slik den er i Sverige, og gjøre den valgfri for den moderne familien.
Tid for barn er en morsrolleorganisasjon for alle samfunnslag og yrkesgrupper. Vi ønsker å styrke morsrollen økonomisk, kulturelt og politisk. Vi har fremlagt stress- og tilknytningsforskning for barn under to år, for å vise hvorfor. Vi ønsker løsninger for å gi barn mulighet til å være med sin familie de to første leveår – også økonomisk.
«Mammalønn» er et eksempel på dette. I motsetning til tilskudd som engangsstønad, kontantstøtte eller et eventuelt barnehagetilskudd (at kommunene mottar 15.000 kroner fra staten pr barn under to år),vil «mammalønn» eller «pappalønn» for de som ønsker det, gi positivt utslag på likestillingsindeksen.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Ikke en utgift for Norge
Hvordan vil det gi utslag? Mitt utspill tar utgangspunkt i en økonomisk tilnærming som allerede flere ulike partier ønsker. SV og Krf vil øke engangsstønaden til 165.000 kroner ved fødsel og Frp ønsker å fristille barnehagetilskuddet, altså gi de 15.000 kronene til en familie så de kan velge om de vil bruke pengene til å betale barnehageplass, eller til å være hjemme med barnet sitt.
Så summa summarum vil forslaget ikke innebære direkte utgifter for Staten Norge AS, dersom SV og KRF får gjennomslag og engangsstønaden øker til 165.000 kr. Jeg synes det er trist at du ikke ser de mødrene som i dag faller utenom foreldrepermisjonsordningen, og at dette kan bidra til fattigdom når barna er minst.
Vil far holde seg unna?
Du tar for gitt at det kun er kvinner som hadde benyttet seg av ordningen. Det er slett ikke sikkert, da far er mer aktiv enn noen gang med sine barn. Men hadde han nøyd seg med 262.000 kroner i årslønn? I dag er det slik at mange kvinner uansett tar pause fra arbeidslivet når barnet er mellom ett og to år, uten lønn. Men barnehagetilskuddet på 15.000 kroner får kommunen uansett.
Du siterer meg på at jeg vil holde barnet unna barnehagen «i to år, aller helst tre år og gjerne de fire første også». Men du utelater å skrive at jeg også ønsker barnehagen velkommen som et valgfritt tilbud til alle foreldre. Vi lever i et samfunn med mange fantastisk gode barnehager, men jeg tar avstand fra tvangen mange føler, at det eneste rette er å sende ett-åringen sin i barnehage. For det er det ikke. For noen er det rett, for andre blir det helt feil.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Skammen som følgesvenn
Regnestykket du presenterer – der du veier en barnehageassistent som passer tre barn opp mot en mor som passer ett barn – har ingen relevans i regnestykket mitt:
15.000 kroner i barnehagetilskudd pr barn
+ 970 kroner i barnetrygd pr barn
+ 6.875 kroner pr måned pr barn (165.000 kroner i engangsstønad over 24 måneder).
Pengene følger barnet, ikke omsorgspersonen. Så når du påpeker at en barnehageassistent får den lønna for å passe tre barn samtidig, har det ingenting med saken å gjøre, siden pengene gjelder pr barn, ikke pr barnehageassistent. Det koster staten samme beløp å ha en to-åring i barnehage på fulltid som en ett-åring. Først når barnet har passert tre år, reduseres tilskuddet fordi barnet er mindre ressurskrevende. Og i mitt regnestykke forsvinner kontantstøtten også.
Vi ønsker å belyse en gråsone som mange kvinner befinner seg i. Ofte med skammen som følgesvenn. Vi kjenner usikkerheten hos mødre som spør seg: Er jeg god nok for mitt barn? Staten sier nei, alle barn må i barnehagen og bruker argumenter uten forankring i forskning. Dette skaper en skamfølelse når man bryter med arbeidslinja ett år eller to eller tre. Dette kaller jeg ikke kvinnefrigjøring. Gjør du?
Jeg ønsker deg hjertelig velkommen som medlem i Tid for barn, og ønsker du en oppklaring vedrørende regnestykket, så ta kontakt, jeg forklarer det så gjerne.
