Leserinnlegget ble først publisert på Nordlys' debattsider, Nordnorskdebatt.no. NRK gjengir innlegget med tillatelse fra Amundsen.
I morgen samles landsstyret i Arbeiderpartiet. Oppgaven er formidabel, det handler om å lukke et vondt kapitel i partiets historie, og stake ut kursen mot en kultur som forener og ikke splitter. Og en politikk for vekst og ny innflytelse. Det er fullt mulig, men forutsetter at alle på Gardermoen virkelig vil det, og strekker seg for å bidra til at Arbeiderpartiet lykkes.
Mitt bidrag er at jeg slutter som leder for partiets sekretariat på Stortinget. Jeg gjør det for å løse opp i en fastlåst situasjon mellom partisekretæren og meg.
Åpenhet biter ikke
Analysen er enkel: det er ikke mulig å se for seg at vi kommer ordentlig videre hvis partisekretæren og jeg ikke kan være på de samme møtene. Det tjener ingen hensikt å fordele skyld og uskyld for at det er blitt slik. Jeg håper bare at det nå kan bli klima for et tillitsfullt samarbeid mellom ledelsen av sekretariatet på Stortinget og ledelsen av partikontoret på Youngstorget.
Jeg skriver åpent om dette fordi et av to budskap fra meg til Gardermoen handler om åpenhet. Vi har dessverre etterlatt et inntrykk av mangel på åpenhet om varslersakene. Det er dumt, og det taper vi som parti på. Se bare på norsk idrett. Drevet fra skanse til skanse har ledelsen i den flotte bevegelsen tapt tillit som åpenbart har skadet idrettens renomme.
Dette kan vi lære av. Åpenhet biter ikke. Tvert i mot: åpenhet bygger lojalitet og gjør organisasjonen trygg og sterk.
Rykter og usannheter
Mitt andre budskap handler om kultur. Jeg er uenig med dem som med bred pensel maler en ukultur i Arbeiderpartiet. Det store flertallet er hardt arbeidende og lojale mot våre verdier. Det er disse som nå med autoritet sier stopp i sosiale medier.
Tillitsvalgte, medlemmer og sympatisører over hele landet vil ha tilbake Arbeiderpartiet som landets ledende politiske kraft, og krever slutt på destruktiv strid. De har rett. Den siste tiden har avdekket at vi også rommer lommer av ukultur, der rykter og usannheter spres for å skade partifeller.
Jeg skal bruke et eksempel som illustrasjon. De siste dagene er jeg kontaktet av to redaksjoner som sier de har mottatt tips om varslersaker mot meg. Den siste lørdag kveld fra Nettavisen:
«Hei. Farid her i Nettavisen. Prøvde å ringe deg. Vi har fått noen tips til redaksjonen ila uken som går på varselsaker mot deg. Det er ønskelig at du tar kontakt i den anledning for imøtegåelse.
Ikke hørt om slike. Mvh hka
Hei igjen. Vi jobber med en sak som går på at det er kommet muntlige og skriftlige tilbakemeldinger på upassende oppførsel. Det er ønskelig å få til en _prat_ vedr. dette for imøtegåelse. Forrige SMS du sendte er ikke oppklarende. Jeg prøver å ringe deg igjen om litt.»
Ikke tjent med å jakte på «skyldige»
For andre gang måtte jeg sjekke med partikontoret. Det var ikke sant nå heller. Det har ikke kommet muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på upassende oppførsel. Men igjen tjente ryktet sin hensikt. Det skapte uro å få så alvorlige beskyldninger inn i stua en lørdagskveld.
Jeg håper alle som har vært med på skitten strid vender hjem til Tillitsmannen av Einar Gerhardsen igjen. I en moderne forståelse inneholder Tillitsmannen alle de verdiene Arbeiderpartiet trenger for å være et sunt og attraktivt miljø; ryddighet, ærlighet og kameratskap.
Vi er ikke er tjent med å jakte på «skyldige» verken i den ene eller andre leiren etter de siste ukenes opprivende hendelser. For min del vil jeg blankt tilgi den eller de som har satt ut ryktene om meg. Det viktige er at vi alle lærer, og at vi hver for oss og sammen enes om at vi ikke kan fortsette slik. Det rammer Arbeiderpartiet. Og dermed oss alle.
Kvinnene er sakens helter
En annen avgjørende lærdom er at en varslersak handler om det, og ikke noe annet. I vårt tilfelle en tillitsvalgt som misbrukte tillit og makt. Og modige kvinner som våget å stå opp mot makten. Han må tre ut av sine tillitsverv. Kvinnene er sakens helter og fortjener hyllest av vår bevegelse på linje med andre pionérer.
Til slutt. Det er mer bruk for sterke sosialdemokratier enn noensinne. Høyrepopulismen på fremmarsj i Europa er en farlig motpol til verdier vi har kjempet frem. I Norge har folk flest ikke et sterkere vern for likhet og trygghet enn sosialdemokratiet. De rike kan alltid stole på Høyre. Vanlige folk må være trygge på Arbeiderpartiet.
I moderne tid har Arbeiderpartiet knapt hatt en sterkere lederduo enn Jonas og Hadia. Hun, arbeiderdatteren fra Bjørheimsbygd, har for lengst brutt ny mark for sin generasjon, og han – en leder av internasjonalt format med vidsyn og klokskap.
Jeg er ikke i tvil. Ingen er bedre skikket enn Jonas og Hadia til å gjenreise Arbeiderpartiet.
