Det er en kjent sak at det er store ulikheter i skolen. Ellers hadde det ikke vært nødvendig med karakterer for å vise at noen elever er dårligere enn andre.
Det er også en kjent sak at disse forskjellene ikke er tilfeldige, men henger sammen med hvor heldig du har vært med foreldrene dine. Det er direkte sammenheng mellom utdanningsnivået til foreldrene, og grunnskolekarakterene dine.
Kameraten min og jeg
Det er forskjell på hvordan folk kommer seg gjennom skolen. En av mine potensielt beste venner fra grunnskolen sleit seg gjennom skolen. De eneste fagene han ikke følte seg som en idiot i var sløyd og gym. Og selv der hadde han fått inntrykket av at skolen var en slags straff, og gadd ikke følge med der heller. Grunnen til at jeg referer til denne skolekameraten som en «potensielt» nær venn er selvfølgelig at han stort sett skulka skolen, og når han først var der, så orka han ikke henge sammen med meg, som fikk friminuttene til å virke som bare mer skole.
Jeg, på den annen side, hadde det helt prima på skolen. Jeg syntes det var interessant å tilegne meg teoretisk kunnskap, og var overmåte fascinert over at man kunne halvere produktet av grunnlinja og høyden for å finne arealet av en trekant. Jeg led litt i gym og sløyd, men siden det var lærere, vurderinger og forutsigbare mål, så var det så likt vanlig skole at jeg ikke lot meg merke med det.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Vi trenger praktiske og fysiske fag
Problemet med den norske skolen i dag er ikke at kameraten min leid seg gjennom de teoretiske fagene. Det er ikke bare fordi det er mye overflødig at mange synes at skolen er kjedelig. Skolen er kjedelig. I løpet av ti (i praksis tretten) år skal man pumpes full av allmennkunnskap og ferdigheter for et helt liv.
Det handler om at mange nesten bare lider seg gjennom skolen, mens andre har det som plommen i egget. Hvis vi skal få en bedre tilpassa skole for alle, og det er det vanligvis ganske stor enighet om, så trenger vi ikke at de teoretiske fagene blir bedre, slik at slike som denne kameraten min kan holde seg våken i litt mer av timen. Vi trenger praktiske og fysiske fag. Sånne nyttige ting som snekring, mekking og praktisk trafikkopplæring som alle akademikerbarna synes er helt meningsløse. Ikke bare for han som sliter, ved at han får flere valgfag i ungdomsskolen – jeg og alle de andre som trives teoretisk læring og skal gjennom det de også. For det er ingenting som er bedre for selvtilliten enn å se at andre heller ikke har det lett hele tida, og ingenting som er så ødeleggende som å se noen flyte tilsynelatende innsatsløst inn til bedre resultater enn du sliter deg til.
Med dette sier jeg også takk for snart 13 år med skolegang på statens regning. Det eneste jeg har å utsette på skolegangen er at jeg gjerne skulle hatt det litt verre litt oftere.
