I 1966 var det teaterstreik i Norge. Streiken ble avsluttet da skuespillerne fikk gjennomslag for søndagsfri. Som publikummer tror jeg det er på tide at teaterfolket vender tilbake til scenen, også på søndager.
Kanskje urettferdig for dem. Men ikke for oss som liker å gå i teateret.
Ser til nabolandene
Tirsdag luftet teatersjef Erik Ulfsby tanken om at Det Norske Teatret skal åpne opp for å spille teater også på søndager. Ikke de største forestillingene til å begynne med. Kanskje en liten barneforestilling en søndag ettermiddag iblant? Kanskje en mindre matiné?
Ulfsby ser til Den Norske Opera og Ballett, som har prøvd seg frem med søndagsåpne hus i noen år nå. Men først og fremst ser Erik Ulfsby til Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike. Ja, faktisk til de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med.
Han ser at søndag er en stor teaterdag i nabolandene våre. Teatrene åpner dørene sine på vidt gap. Det spilles doble utgaver av det beste teatret har å by på. Dører åpnes klokka 15.00, og gjerne om igjen senere på kvelden.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Søndagsstengt
Hvorfor de gjør det? Jo, fordi søndag er en dag enkeltpersoner og familier har fritid og overskudd til å komme seg på teater. Dette er kinodagen fremfor noen. Foreldre og besteforeldre tar med ungene sine. Søndagene er lange nok til å reise flere mil for å få med seg teaterstykket man virkelig har lyst til å se. For moderne mennesker er søndag en god teaterdag.
Men ikke hvis man har lyst til å gå på de offentlig finansierte teatrene i Norge. Det være seg i eller Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. I Norge har disse teatrene holdt stengt på søndager i 46 år! De nye teatrene som har kommet senere, gjør i hovedsak det samme. De holder søndagsstengt.
Sterke fagforeninger
Hvorfor? Jo, fordi fagforeningene har hatt god kontroll på utviklingen – eller kanskje god kontroll på mangelfull utvikling. Tanken for de fast ansatte skuespillerne i 1966, var at også skuespillere skal ha en fridag i uka. En søndag. Ikke stort å be om egentlig.
Men teatret er annerledes i dag enn det var i 1966. Det finnes flere teatre, flere scener, mange flere skuespillere og færre faste jobber. Og Norge er et helt annet land nå enn da. Butikker er søndagsåpne, kafeer og restauranter likeså. Kirken har fått mindre makt og betydning. Så hvor er teatret?
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Innfløkte forhandlinger
Nå har Erik Ulfsby sendt ut en prøveballong. I prinsippet har han andre teatre med seg. Men han møter motstand hos sin kollega Agnete Haaland, teatersjef på Den Nasjonale Scene i Bergen. Hun sier nei, og måten hun gjør det på minner mer om den erfarne lederen av Skuespillerforbundet, enn den ganske ferske teatersjefen i Bergen. Hva sier bergenserne til det?
På meg virker det som om Erik Ulfsby har bestemt seg. Han har tenkt å søndagsåpne sitt teaterhus fra våren 2013. Nå blir det interessant å se hvilke argumenter som kommer på forhandlingsbordet. Det som skjer nå, åpner i alle fall for innfløkte og puslespillaktive kontraktsforhandlinger mellom organisasjonene. Det bør bli forhandlinger som tar høyde for at teatret er inne i en større endringsprosess.
Selvsagt må folk som jobber på teatret også kunne leve et ganske normalt familieliv. I Norge selges det bortimot to millioner teaterbilletter i året. Jeg vil tro jeg ikke er alene blant billettkjøperne om å tenke at jeg vil se godt teater på søndager.
