På søndag stilles klokken fram en time. For mange er den ekstra lyse timen på kvelden etterlengtet. Men det finnes gode grunner til at vi bør la klokken bli i evig vintertid.
Det vi kaller vintertid kunne vi kalt solens klokke, eller normaltid. Det er dette som er den opprinnelige urklokken som oppstod for flere milliarder år siden da jorden begynte å snurre i bane rundt solen. Alt som lever har formet døgnrytmer etter solens klokke.
Når sola står høyest på himmelen på vinterstid er den på sitt høyeste mellom klokken 11 og klokken 13 de fleste steder i Norge. Midnatt er akkurat halvveis mellom solnedgang og soloppgang.
Alt liv som finnes på jorden følger dette skiftet mellom lys og mørke.
Kroppens klokker
Kroppen vår har utviklet sine biologiske klokker i takt med ur-rytmen. De fleste av kroppens celler har sin egen aktivitetsrytme som følger lys- og mørkerytmen. Rytmene er elegant justert i forhold til hverandre. Derfor er det ikke tilfeldig hva som skjer i kroppen vår ulike tider på døgnet, ei heller når om dagen eller natten det skjer.
Et eksempel er fordøyelse. Morgenlyset gir informasjon til hjernen om at det er dag. Du har kanskje merket at du må på do en stund etter at du har stått opp, og at behovet for annet enn å tisse sjelden melder seg om natten?
Hjerneområdet som styrer sult sender heller ikke ut sultsignaler om natten. Videre er det ikke tilfeldig når på døgnet du har best koordinasjon, eller raskest reaksjonstid, har årvåkenheten på topp, eller når du sover dypest. Dette er timet og tilrettelagt av rytmene i kroppen. I takt med solens klokke.
På samme måte er et godt immunforsvar tett koblet med både kroppens rytmer og tid i søvn. Antistoffer produseres særlig om natten. Søvn på rett tid, etter kroppens rytmer, booster immunforsvaret.
Endringer mellom sollys og mørke styrer alle viktige organer, som hjerne, hjerte og muskler. Det er fortsatt ingen kunstig lyskilde som kan erstatte intensiteten og sammensetningen av solstrålene.
Den politiske bestemte klokken
Tiden som vises på mobilen, armen eller radioen er bestemt vedtatt. Norge bestemte seg i 1895 å være en del av sentraleuropeisk tidssone (CET).
I Norge bor vi sånn omtrentlig mellom breddegradene 58°N i sør og 71°N i nord, men innen samme tidssone. Når solen er på sitt høyeste når det er vinterstid, det som for kroppen vår er klokken 12.00, er den politisk bestemte klokken 12.36 i Bergen og 12.15 i Oslo, mens den i Tromsø er 11.42. Som du ser, er den ikke så langt unna 12 for noen av stedene.
Men: Når vi går over til sommertid øker forskjellen mellom solens klokke og den politiske bestemte klokken. Når solen er på sitt høyeste når det er sommertid, det som for kroppen vår er klokken 12.00, er den politiske klokken 13.40 i Bergen og 13.19 i Oslo, mens den i Tromsø er 12.36.
Det at vi endrer klokken med en time på søndag gjør ikke dagene lengre. Sola går heller ikke senere ned på grunn av sommertiden. Solen holder på sin rytme. Men vi får en time ekstra dagslys om kvelden etter jobb og skole fordi vi starter dagen en time tidligere. Prisen vi må betale er at kroppen må stå opp en time tidligere enn det den setter pris på.
En politisk bestemt sommertid endrer ikke tiden som solen viser kroppen vår, det er kun forventningene våre til kroppen som endres. Kroppene våre er biologisk programmert til å følge solens klokke.
Derfor blir det litt krøll i systemet når vi skal gjøre ting, som å spise, legge oss, stå opp, prestere på jobb og annet, til andre tider enn det vi pleier, eller er tilpasset til fra naturens side.
En time til eller fra, har det så mye å si?
Overgang fra vintertid til sommertid har vist seg å være trøblete. De fleste undersøkelser viser øyeblikkelige negative effekter som at vi sover mindre, er mer trøtte på dagtid og presterer mentalt noe dårligere. Dette øker risikoen for skader og ulykker både i hjemmet og på jobb. Ser vi på helseeffektene, finner vi en økt forekomst av hjerteinfarkt og hjerneslag i dagene etter at vi har gått fra vinter til sommertid.
En omstilling til ny rytme er tøff også for immunsystemet. Akkurat det er ikke gunstig nå som immunforsvaret til en hel befolkning har fått en kjempeutfordring med å bekjempe koronaviruset.
Da EU spurte sine borgere om deres mening, stemte 84 prosent for at vi skulle slutte å endre klokken to ganger i året. Politikerne klarte likevel ikke å bli enige om å holde på vintertid eller sommertid året rundt. Derfor skal hvert enkelt medlemsland selv bestemme hvilken tid de ønsker å beholde i 2021.
Russland, USA og Storbritannia prøvde seg med permanent sommertid for å forbruke mindre strøm, men måtte gi det opp. De sparte nesten ingenting. Lite morgenlys om vinteren var også upopulært blant landbruksarbeidere, foreldre og barn, og antall trafikkulykker om morgenen økte.
Som søvn- og døgnrytmeforskere mener vi at man rett og slett ikke bør tukle med urmaskineriet vårt, men holde oss til normaltid, altså vintertid, året gjennom.
Dette ivaretar best både helsen og sikkerheten i samfunnet generelt, som ved bilkjøring og for å sikre at vi tar gode våkne valg på skole og jobb.
