Den uvanlige sommeren 2018 er verken vær eller klima. Den er snarere den neste i rekken av overraskelser på veien fra en klimatilstand til en annen. Norge har for tiden ikke noe veldefinert klima. Vi kan beregne hvordan været i gjennomsnitt vil endre seg i tiårene som kommer, men er vi i stand til å forvente det uventede?
Med ekstreme temperaturer, tørke og skogbranner noen steder, og ekstremregn, flom og ras andre, legger vi bak oss en værsommer for historiebøkene. Effektene merkes over mye av den nordlige halvkule – og ingen så det komme. Stillehavet er inne i en kald periode, så 2018 burde blitt et forholdsvis kjølig år – i den grad noe år er kjølig lenger.
Varmere, villere, våtere
Som klimaforsker er det fristende å peke på at det er denne typen konsekvenser vi har advart om. Varmere, villere og våtere vær, og kraftigere ekstremer av alle typer. Selv de blokkerende høytrykkene som har gitt så stabilt og varmt vær her hjemme, har vi snakket om lenge.
Men kan vi gjøre det? Ikke uten videre. Sommeren 2018 ville vært ekstrem selv i et varmere klima enn dagens. Global oppvarming og værets tilfeldigheter har slått seg sammen. Tidlige analyser tyder på at været i år ville vært veldig lite sannsynlig om klimaet var som i 1950, men detaljene trenger forskere tid til å jobbe igjennom.
Derimot kan vi si med sikkerhet at det vil komme flere slike overraskelser. Vi må ta inn over oss en ny situasjon: Verken Norge eller verden har for tiden noe klima. Vi er i en mellomtilstand; en rask endring fra en kjent situasjon og inn i det ukjente; og alt er nytt. Spesielt gjelder det overraskelsene, der flere tilfeldigheter slår til på en gang.
Ingenting er «normalt»
«Klimaet» er et mål på været over tid. Det beskriver gjennomsnitt av temperatur og nedbør, og hvor mye de kan avvike fra det normale. Begge er viktig. Når vi skal forberede gårdsdrift eller anlegge et byggefelt må vi både planlegge for det forventede og forberede oss på det uventede. Men til det trengs minst tretti år med vær. Da har de fleste kortere naturlige variasjoner gått noen runder, og vi har sett mange nok sesonger til å si både hva som er normalt og hva som bare skjer en gang iblant.
Problemet er bare at for tretti år siden var verden nesten en halv grad kaldere enn de siste årene. Nær halvparten av den globale oppvarmingen har skjedd i denne perioden. Vi kan alltids regne ut et «klima» for de foregående tre tiårene, men det gir lite informasjon om situasjonen i dag. Været vi kan forvente er i så rask endring at å bruke en «normal» er å lure oss selv. Ingenting i klimasystemet er normalt lenger. Spørsmålet er heller hva som vil skje fremover – i en natur som bare fortsetter å endre seg.
Klima incognita
Verken forskere, bønder, politikere eller forsikringsbransjen har erfaring med en verden så varm som i dag. Tross lokale og naturlige variasjoner har klimaet vært så å si stabilt siden slutten av forrige istid, for rundt ti tusen år siden. Det betyr at i løpet av en generasjon har vi alltid kunnet lære oss hva som er normalt, og hvor store overraskelsene kan være. I denne stabile perioden har vi bygget alt vi kjenner som den moderne verden, og tatt klimaet for gitt.
Men nå endres klimaet, tjue ganger raskere enn da verden varmet seg ut av istiden. Vi forsøker å beregne de nye forholdene med modeller – men modellene har heller ikke vært i fremtiden. De klarer å forutsi endringene fra 1850 og frem til i dag, men det er likevel ingen garanti for at de regner riktig fremover. Til det er det for mange komplekse sammenhenger i klimasystemet.
Spesielt vet vi lite om hvor gode modellene er til å forutsi avvikene fra normalen; nettopp det som har betydd noe i år. Hva er den nye hundreårstørken, eller femtiårsflommen? Om hundre år vil vi vite det – men da er det for sent å forbedre oss.
Forvent det uventede
Sommeren 2018 har vært et ekstremt avvik. Mai måned i Norge var ikke bare varm, men så mye varmere enn normalt at det gikk langt ut over den variasjonen vi forventer. Juli har hatt så mange ekstremer og rekorder at vi kan forvente at den også er godt utenfor selv den nye «normalen».
En fersk beregning fra forskere i Oxford antyder at Skandinavia kan få denne typen varme og tørre somre så ofte som hvert tiende år – stikk i strid med erfaringen fra selv de siste tretti årene.
Om de har rett vil tiden vise. I gjennomsnitt beregner modellene varmere og våtere somre i Norge, men gjennomsnitt er skumle fordi de skjuler overraskelsene. Vi må også klare å forvente det uventede, og det viser både forskning og erfaring at vi er lite flinke til. Årets sommer er et typisk eksempel.
Så hva gjør vi?
Tre ting blir viktige hvis vi vil forberede oss på konsekvensene av klimaendringene.
For det første kan vi ikke lenger bare bruke erfaring til å utarbeide kriseberedskap. Klimaet endrer seg så raskt at vi trygt kan forvente at neste overraskelse langt overgår det vi før har sett.
For det andre må vi lære av årets underlige vær, og legge inn i prognosene at flere ting kan skje på en gang. Tørke etterfulgt av styrtregn og flom, ekstremregn på tampen av en søkkvåt sommer som leder til store ras, eller kombinasjoner vi ikke har tenkt på enda.
Og for det tredje må vi få ned de rekordhøye utslippene av klimagasser. Det vil gå mange tiår før verden igjen får et veldefinert klima. Jo før vi stabiliserer forholdene, jo mindre blir konsekvensene – og jo færre blir de ubehagelige overraskelsene underveis.
