Alle vil være far til en suksess. SAS var suksess i mange år. Det var mange som påberopte seg farskapet.
Hvorfor kan ikke SAS legge frem sine kvartalsresultater i dag?
I en pressemelding får vi vite at det fremdeles forhandles om innsparingstiltak og refinansieringen av lån. Når nasjoner står for eierskapet og organiseringen og fagforeninger skal enes om lønnskutt, så tar avgjørelser lang tid. Altfor lang tid. For et selskap som SAS er tiden kostbar.
Dagens utsettelse tyder på at selskapet har vanskeligheter med å fortelle oss hvordan lønnsom drift skal sikres i tiden som kommer.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Begynnelsen på slutten?
Som en alvorlig syk pasient ligger nå SAS-selskapet til intensiv overvåkning. Blodoverføringene har vært mange. Siden 2009 har selskapet fått overført 11 milliarder fra sine eiere. Fremtidens problemer kan ikke bare løses med den gamle oppskriften. Den har i korthet godt ut på å selge eiendeler og å be om mer penger fra eierne. Selskapet har ikke blitt mer lønnsomt eller bedre organisert på den måten.
Det er mange som vil være fedre til en suksess – men ingen vil være mor til en fiasko. Norge, Sverige og Danmark eier 50 prosent av selskapet. Hadde det ikke vært nasjoner som eide selskapet, ville behandlingen av denne pasienten vært avsluttet for lengst.
Det er nå opp til eierne å bestemme fremtiden for selskapet. Den av eierne som bestemmer seg for å gi opp fortsatt behandling av pasienten vil bli stilt ansvarlig. Det kan være begynnelsen på slutten av SAS-eventyret, , for ingen vil ha den rollen.
Vår egen næringsminister har allerede gjort det klart at han vil opptre som en ansvarlig eier. Hadde han vært en privat investor hadde utsagnet vært et varsel om at man ikke lenger kan kaste gode penger etter dårlige. Når staten snakker om ansvarlighet betyr det ofte at man er klar til å bevilge nye penger.
LES OGSÅ: Lønnskrav kan velte SAS
Liten tillit og dynamikk
Fagforeningene som leder forhandlinger om lønnsreduksjoner er neppe særlig villige til noen lønnskutt. De kan i all enkelhet peke på hva slags lønns og pensjonsrettigheter selskapets ledere har. Kravet kan synes enkelt – skal de ansatte kutte lønninger så må lederne vise vei.
E24 har gjort det klart at SAS-sjefen tjener like mye som hele ledelsen i konkurrenten Norwegian. Toppledere går ikke på tarifflønn. Deres avtaler er individuelle. Ledere som går til et kriserammet selskap utsetter seg for en betydelig risiko. De kan risikere å skade sin fremtidige karriere. Siden sannsynligheten for å lykkes er liten, blir paradoksalt nok lønnen høy. Man vil ha godt betalt for å utsette seg selv for en slik risiko. Dermed forlanger man forskuddsbetalt for en eventuell suksess – og en gyllen fallskjerm dersom det skulle ende i fiasko.
Slik setter ledere og ansatte hverandre i en skikkelig skruestikke. Det blir ikke tillitsfulle og dynamiske relasjoner av slikt.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Handlingslammet eierskap
Det er flere måter å gi pasienten livsforlengende behandling på. Felles for dem alle er at det handler om penger. Emisjoner, lån eller garantier. Når tre land skal ta slike beslutninger tar beslutningene lang tid.
Tid er penger for et selskap i krise.
Dagens utsettelse er en talende illustrasjon på et handlingslammet eierskap.
Fortsatt livsforlengende behandling krever sannsynligvis tilslutning fra tre lands parlamenter. Aktiv dødshjelp likeså. Den som nå bestemmer seg for å avslutte behandlingen får et ansvar ingen politikere liker å ha. Den som avslutter SAS-eventyret blir mor til en fiasko.
