Samarbeidsavtalen mellom Høyre/Frp-regjeringen og de to sentrumspartiene Venstre og KRF er en politisk nyskapning. Den ble etablert fordi forsøkene på å danne en flertallsregjering etter valget ikke førte fram. Avtalen ble etablert rett i etterkant av et valg som ga en klar borgerlig seier da folk var trøtt av Arbeiderpartiet og de rødgrønne.
Etter halvannet år er dette snudd på hodet. Den «borgerlige» optimismen er svunnet hen. Regjeringens første egne statsbudsjett ble en mediepolitisk katastrofe. I kontrollkomiteen er det lite som tyder på at Venstre og KRF er regjeringens støttepartier. Og Arbeiderpartiet med Jonas Gahr Støre er landets mest populære parti.
Truslene får ikke oppslutning
Aftenposten melder i dag om «Tillitskrise» og «asylopprør» hos støttepartiene. De fleste av fylkeslederne som uttaler seg til avisen er svært kritiske. De konkluderer likevel foreløpig ikke med at asylavtalen er brutt, slik KrFs fylkesledere i Nordland og Oppland gjør, men sier «vi må komme til bunns i saken» før konklusjonen treffes.
Det er derfor ingen grunn til å tro at truslene om å si nei til samarbeidsavtalen får oppslutning i denne omgang.
Men noen få samtaler med ulike representanter for sentrumspartiene gir meg heller ikke argumenter for å legge bort spådommene om krise i løpet av denne fireårsperioden. Det er ingen enhetlig sentrumsfront mot samarbeidsprosjektet.
FØLG DEBATTEN: NRKDebatt på Facebook
KrF fristilles i 2017
I Venstre er hovedtyngden av kritikere ikke innstilt på å vrake det borgerlige samarbeidet. Der går kritikken på for lite gjennomslag i enkeltsaker som asyl og miljø/oljepolitikk. Situasjonen er, slik mange i Venstre ser det, mulig å rette opp ved at Høyre og Fremskrittspartiet evner å gi samarbeidspartiene bedre gjennomslag i viktige saker, og ikke, slik det skjedde i budsjettprosessen, tro ting er løst når Frp og Høyre blir enige seg imellom.
I KrF derimot, er det flere som ser på samarbeidet som tidsbestemt. En avtale som var umulig å unngå etter 8 års rødgrønn regjeringspraksis som gikk mer og mer på tomgang.
En vanlig analyse i KrF-kretser er at partiet i stortingsvalget i 2017 vil fristille seg fra lojaliteten til en blåblå regjering og gå til valg uten å peke på et bestemt regjeringsalternativ. Det som ville vært en politisk umulighet i 2013 vil i 2017 være høyst realistisk.
Forskjellen er naturligvis at belastningen ved å bidra til «borgerlig kaos» ved å være uklar i regjeringsspørsmålet i 2013, er fjernet i 2017. I hvert fall dersom regjeringspartienes popularitet i resten av perioden fortsetter som nå.
Avstanden er problemet
Det som forener hovedtyngden av aktører i Kristelig Folkeparti og Venstre, er kritikken av Frp, og analysen av at den politiske avstanden mellom Frp og sentrum er hovedårsaken til den politiske friksjonen. I dagens situasjon bekreftes det ved Frps egen analyse av at småpartiene Venstre og KrFs «store» gjennomslag nettopp er grunnen til at Frp sliter.
Den eneste logiske slutningen av en slik analyse er enten at KrF og Venstre avlyser sin egen politikk, eller å jobbe for et rent blåblått flertall ved neste valg.
Ingen av alternativene er særlig sannsynlige.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Tillit til mer enn enkeltpersoner
Det er ingen gitt å vite hvordan de neste årene vil utvikle seg mellom de fire partiene som står bak dagens regjering. Ytre faktorer kan raskt endre forutsetningene og spådommene. Det avgjørende er tillit. Det må opparbeides en større grad av tillit mellom ytterpunktene i alliansen enn det som er tilfellet i dag. Det må oppnås et felles syn om at samarbeidet gir alle bedre resultater enn det de ville oppnådd uten samarbeidet.
Altså: skape en tillit som strekker seg utover personlig gode relasjoner mellom fire ledere på toppen.
Før høstens budsjett ble det gjentatt til alle utålmodige: «vent på budsjettet, da vil vi vise hva vi står for». Neste frist er revidert budsjett til våren og høstens kommunevalg. I beste fall kan det gi regjeringen mer arbeidsro. I verste fall kan svake valgresultater og intern misnøye om dårlig gjennomslag bryte samarbeidsklimaet enda mere ned.
Men på kort sikt fortsetter både samarbeidsavtalen, regjeringen og den hardt prøvede justisminister Anders Anundsen.
