Romnasjonen Norge

I Norge er vi opptatt av været. Kanskje ikke så rart, for vi bor i et land der storm, skred, snø, flom og kulde er en del av livet. Været er ikke av akademisk interesse. Det er en helt konkret størrelse som påvirker hverdagen vår og styrer planene våre.

Det er derfor vi elsker værmeldingen. Forventningen til riktige prognoser er store, og irritasjonen når de ikke slår til, er tilsvarende stor.

Ja vi elsker værmeldingen

Høsten 2012 var Norge med på å vedta at det skal bygges en ny generasjon værsatellitter i Europa. De seks nye satellittene vil gi 100 ganger mer data enn den flåten av værsatellitter som meteorologene bruker i dag. Det gir sikrere og mer nøyaktige værvarsler, og mindre grunn til irritasjon.

Dette er i tråd med de norske visjonene for romvirksomhet: Bruken av rommet skal komme samfunnet til gode. Den skal også skape næringsaktivitet. Det er derfor vi snakker mer om romøkonomi enn romfart i Norge. Og prioriterer teknologiutvikling foran astronaututdanning.

For romnasjonen Norge er det nytte og næring som teller i verdensrommet. Det har vært en vellykket strategi, og derfor er det ingen astronauter i sikte når regjeringen i dag lanserer den første meldingen om norsk romvirksomhet på 25 år. Den store utfordringen for Norge blir å henge med i svingene når Europas nye romkamerater setter kurs mot fremtiden.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Over alt – for alle

Rommet er usynlig til stede i mye av det vi foretar oss daglig. Tar du ut penger i minibanken, er atomurene i navigasjonssatellitter involvert i transaksjonen. Bestiller du taxi eller lurer på når bussen kommer, er GPS-signaler med i løsningen.

For dem som har ansvaret for sikkerheten i de norske havområdene, er data fra jordobservasjonssatellitter uunnværlige. Fra 800 km høyde kan radarsatellitter oppdage oljesøl og ulovlig omlasting av fisk. Identiteten til båten som slipper ut oljen, blir registrert av den norske AIS-satellitten. Den er utviklet av norske forskningsmiljøer som svar på et behov for informasjon fra rommet hos dem som forvalter miljø og sjøsikkerhet.

Jordnær høyteknologi

Helt fra Norge ble en romnasjon med oppskytingen av en forskningsrakett fra Andøya Rakettskytefelt i 1962, har målsettingen for norsk romaktivitet vært brukerorientert.

Hva var det som forstyrret radiosignalene i atmosfæren? Hvordan manøvrere forsyningsskipet trygt inntil plattformen i grov sjø?

Den offentlige satsingen på utvikling av høyteknologi for å løse praktiske problemer har ført til at Norge i dag ligger godt an internasjonalt på de feltene der vi har satset. Bruk av kommunikasjonsteknologi i maritim sammenheng, kunnskap om romvær, satellittbasert kartlegging av oljesøl, produksjon av elektronikk og komponenter til romsonder er noen av nisjene der vi markerer oss internasjonalt.

Det tar tid å bygge opp høyteknologiske kompetanse, men det fort gjort å miste forspranget. Vi skal derfor legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling i romsektoren og bygge videre på områder der vi tradisjonelt ligger godt an.

Olje, fisk og rom

Den norske romnæringen er stor, både absolutt og i forhold til verdens totale innsats. Konsulentselskapet PwC evaluerte en del av romvirksomheten og kom fram til at den norske romøkonomien omsetningsmessig er uvanlig stor for et lite land. Vi har nær to prosent av den globale romøkonomien.
Det plasserer den norske romnæringen midt mellom oppdretts- og olje- og gassnæringen i forhold til andel av global omsetning. Vi kan snakke om romnasjonen Norge i tillegg til olje- og oppdrettsnasjonen.
Internasjonalt samarbeid

Rom er dyrt, særlig å bygge og sende opp satellitter. Derfor samarbeider selv de største romnasjonene internasjonalt om sivil rominfrastruktur.

Det viktigste verktøyet i norsk romsatsing er medlemskapet i European Space Agency, den europeiske romorganisasjonen. Norge er en attraktiv samarbeidspartner på grunn av nisjekompetanse, satellittkommunikasjon og vår geografiske plassering. De fleste romnasjonene samarbeider for eksempel med Norge for å få bruke bakkestasjonene på Svalbard og i Antarktis.

Regjeringen investerte i 2012 over 1 milliard kroner i ESA-programmer som gir teknologiutvikling og brukernytte i Norge de neste årene. Satsingen på værsatellitter og annen overvåking av jorda er den viktigste delen av ESA-samarbeidet. Ved å investere to prosent, får norske brukere tilgang til alle dataene når satellitten er i bane. Nordlig beliggenhet og store havområder gjør at vi har større direkte nytte av disse dataene enn de andre partnerne.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Nye romkamerater

Europas romsatsing er i endring fordi EU er blitt en viktig romaktør. Satellittnavigasjonsprogrammet Galileo og klima- og miljøprogrammet Copernicus oppsto i ESA, men styres i dag av EU. For Norge som romnasjon innebærer det at vi i tillegg til å satse på ESA, også må forholde oss til EUs planer.

Vi må spille godt på hele den europeiske arenaen for å sikre vår fremtid som romnasjon. Her ligger det utfordringer, men også store muligheter. Forholdet til de nye romkameratene i Europa er derfor ett av satsingsområdene i stortingsmeldingen «Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte».

Fortsatt nasjonal satsing koblet med et enda bredere internasjonalt samarbeid er veien å gå for at verdensrommet også i fremtiden skal skape verdier og være til nytte for folk i romnasjonen Norge.