Hopp til innhold
Kronikk

Niqabis – vår tids punkere

Et forbud mot niqab vil virke mot sin hensikt. Flere unge jenter vil ta på seg plagget i ren trass, skriver Linda Alzaghari, daglig leder i Minotenk.

Kvinne med nikab

'I Norge blir det å ikke vise ansiktet sitt sett på som fiendtlig og frekt. Men brydde du deg om slikt når du var 17 år? Eller 23 år, for den saks skyld?' spør Linda Alzaghari i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk.

Foto: Mohamed Abed / Afp

Brennpunkts dokumentar om niqabkledde norske kvinner blåser liv i glørne som konstant ligger der og ulmer: Er islam en fare? Er kvinnene med niqab egentlig farlige ekstremister med vakre uskyldige øyne?

Som muslim mener jeg det er uislamsk å bruke niqab i Norge. Det er, ifølge den mest utbredte tradisjonen, ikke et religiøst påbud, og lokal skikk og bruk har gjennom hele islams historie blitt inkorporert i muslimers praksis, så sant de ikke strider med utvetydige prinsipper i troen.

SE DOKUMENTAREN: «Niqab på norsk»

Fiendtlig

I Norge blir det å ikke vise ansiktet sitt sett på som fiendtlig og frekt. I tillegg blir niqab og det beslektede plagget burka assosiert med kvinneundertrykking. Det legger med andre ord ikke akkurat forholdene til rette for en optimal sameksistens mellom ulike livssyn. Men brydde du deg om slikt når du var 17 år? Eller 23 år, for den saks skyld?

Man må tåle verbal motstand og man bør definitivt også planlegge konsekvensene av sitt valg nøye

Linda Alzaghari, Minotenk

Det må være lov å hate islam og dets symboler, men det må også være lov å ta upopulære og provoserende valg uten å bli sjikanert på åpen gate. Men man må tåle verbal motstand og man bør definitivt også planlegge konsekvensene av sitt valg nøye. Sandra Maryam Moe skriver i sin kronikk 13. februar at det er en religiøs inderlighet som ligger bak valget om å bære niqab til tross for motstanden. Jeg tror også det fungerer som en viktig identitetsmarkør. Nøyaktig hva en niqabkvinne vil formidle med sitt religiøse uttrykk, kan vi ikke vite før vi spør henne.

Utdanning viktigst

På Dagsrevyen 13. februar argumenterte jeg for at jentene i niqab bør gjennomføre videregående, fordi man i den alderen ikke alltid klarer å se hvilke følger handlinger kan få for fremtiden. Det er mye bedre at disse jentene går på skolen, enn at de blir sittende hjemme på Internett og kommer i kontakt med ekstreme krefter som mer enn gjerne støtter og inkluderer dem, slik for eksempel Profetens Ummah har gjort.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Etter at man er fylt 18 år stiller det seg annerledes, da kan man fritt studere på steder hvor niqab er en naturlig del av samfunnet. Man kan bli gründer og slik livnære seg selv på egne premisser.

Niqabis er vår tids punkere.

Linda Alzaghari, Minotenk

Et totalforbud mot niqab vil mest sannsynlig ha en motsatt effekt: flere unge norske jenter som er vokst opp i en individorientert og rettighetsbasert kultur vil ta på seg plagget i ren trass, slik vi ser tendenser til hver gang hijabdebatten går. Niqabis er vår tids punkere.

Pedagogiske hensyn?

Det eneste fornuftige argumentet mot niqab er slik jeg ser det sikkerhet, men det er ikke et stort problem i videregående skole. Der er forholdene små nok til at man har oversikt.

Vi bør gi disse unge jentene den samme godviljen som vi ville gitt våre egne sønner og døtre når de gjør noe drastisk i tenårene. Jeg har undervist ungdom i flere år. Om det hadde sittet en stillferdig og dedikert jente med niqab i klassen, hadde det vært det minste problemet med hensyn til å skape en god læringssituasjon. Bråk, mobbing og mangel på disiplin er de virkelige utfordringene i dagens norske klasserom. Dette går ut over de flittige elevene, men vi snakker ikke om å forby urokråkene utdanning. Niqab skader ikke de andre elevene på noe vis.

LES: Reaksjonene på niqab-bruk

Voksne som veileder

Selv fikk jeg dårligste oppførselskarakter tre år på rad da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg er evig takknemlig for godviljen jeg fikk fra voksenpersonene rundt meg. De klarte å se potensialet bak all opprørstrangen og uroen. På grunn av dette kunne jeg etter hvert kanalisere opprøret til noe konstruktivt for både meg selv og andre.

Selv om noen av disse kvinnene kanskje er anti-demokratiske, deltar de likefullt i en demokratisk prosess når de trer inn i den offentlige samtalen.

Linda Alzaghari, Minotenk

Brennpunkt-dokumentaren ga innblikk i en verden de færreste av oss forstår. Selv om noen av disse kvinnene kanskje er antidemokratiske, deltar de like fullt i en demokratisk prosess når de trer inn i den offentlige samtalen. De viser vilje til pragmatiske løsninger og det er dermed et grunnlag for videre dialog.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Forbud

Det fins de som hevder at jenter blir tvunget til å bære niqab. Det er det vanskelig å finne dekning for. Innvandrergruppene vi har i Norge er i all hovedsak ikke fra land og områder hvor niqab er utbredt. Muslimske jenter vil tvert imot møte sterk motstand fra sin familie om de velger å bruke ansiktsslør. Å møte tvang med tvang er en irrasjonell måte å håndtere en verdikonflikt på.

Å møte tvang med tvang er en irrasjonell måte å håndtere en verdikonflikt på.

Linda Alzaghari, Minotenk

Forbud, basert på vikarierende argumenter som går på hygiene (hva er egentlig mer hygienisk enn niqab når det kommer til stykket?) og kommunikasjon (de færreste trenger så intim kommunikasjon at utildekket munn og nese er et must) – vil være illiberalt og trigge flere jenter til å bruke plagget. Hvorfor gjør vi ikke bare som vi gjør med andre ungdommer som utagerer mot etablerte samfunnsnormer: ignorerer dem?

LES: – Bruken av niqab må stanses

Stemmesanking?

Oslos befolkning har bakgrunn fra over 150 forskjellige land, og 17,6 prosent av elevene i 8., 9. og 10. klasse i byen er muslimer. Derfor er det spesielt viktig at oslopolitikerne ikke baner vei for en uklok og fremmedgjørende symbolpolitikk, kun fordi det sanker billige stemmer her og nå. En god politiker ser også fremover.

Dette gjelder våre unge jenter. De bør behandles som alle andre ungdommer. Da blir det kanskje ikke så viktig å demonstrere ekstrem annerledeshet lenger heller?