Norske kyllinger kan ikke flakse rundt og fly rundt så mye de vil. Det er komplett umulig. Da Mattilsynet nylig gjorde en kontroll, fant de på det verste at 5,5 kyllinger hadde like mye tumleplass som en dobbeltside i en tabloidavis. Brett ut VG eller Aftenposten på gulvet, så forstår du hvor trangt det er.
Norske kyllingprodusenter har lov til å ha 19 slakteklare kyllinger per kvadratmeter. Enda trangere blir det: Landbruksminister Vedum har sagt ja til 20 kylling per kvadratmeter. Hans faglige rådgivere anbefalte maks 14. Dette er naturligvis også så trangt at det er umulig å «flakse og fly så mye du vil», slik norske elever lærer.
LES OGSÅ: Svar fra Opplysningskontoret fra egg og kjøtt
En baby på 100 kilo
Industriell kyllingproduksjon er en katastrofe for dyrevelferden.
I løpet av 30 dager vokser kyllingene fra 40 gram til 1800 gram. Det betyr et overdimensjonert brystparti, slik at vi skal få store fileter på middagsbordet. Skjelettet utvikles for langsomt i forhold til kjøttet, og det fører til alvorlige beinproblemer. Den raske veksten sliter også på hjertet, og akutt hjertestans er en kjent død. Hvis et spedbarn hadde vokst like fort som norske kyllinger, ville det veid 100 kilo etter første levemåned.
Årlig dør 1,9 millioner kyllinger utilsiktet på grunn av belastninger ved driftsformen.. Atskillig flere lider seg gjennom sitt 30 dager korte liv. Dette er virkeligheten i norsk industriell kyllingproduksjon.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Hvorfor er det sånn?
Hvordan kan det da ha seg at «Kokeboka mi», som brukes av 90 prosent av landets femte-, sjette- og syvendeklassinger i faget «Mat og helse», forteller om «store kyllinghus, der alle kan flakse og fly rundt så mye de vil»?
Svaret er enkelt:
Læreboken er utgitt og finansiert av Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Dette er kjøttindustriens eget reklamekontor, og som jobber for å selge mest mulig kjøtt.
Kjøttindustrien har brukt flere millioner på å utvikle undervisningsopplegget.
«Kokeboka mi» er gjennomsyret av oppskrifter med egg og kjøtt. For eksempel lærer barna at det skal være svin i grønnsakssuppen. Elevene oppfordres ikke til å reflektere rundt alle utfordringene som er knyttet til industriell kjøttproduksjon. Verken dyrevelferd, klima eller helse blir problematisert.
LES OGSÅ: Du vokser. Sover. Faller, spiser, og dette er alt det du vil oppleve
Skal Kirken styre religionsfaget?
Fakta er at norske menn i dag spiser mer enn dobbelt så mye kjøtt som hva offisielle helseråd anbefaler. Likevel oppfordres norske elever til å spise mer kjøtt.
Produksjonen av kjøtt og andre dyreprodukter står for cirka 20 prosent av verdens samlede klimagassutslipp. Likevel oppfordres norske elever til å spise mer kjøtt.
Over 70 millioner dyr slaktes på samlebånd hvert år her i landet. Titusener dør under transport. Likevel oppfordres norske elever til å spise mer kjøtt.
Er det riktig at en kommersiell næringsaktør skal få tilgang til norsk skole? Ville vi godtatt at Statoil lager undervisningsopplegg i naturfag? Eller Kirken i religionsfaget?
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Vi krever nytt undervisningsmateriell
I opplæringsloven står det: «Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. Departementet kan gi nærmare forskrifter.»
Formålet med «Kokeboka mi» er nettopp å påvirke holdninger og adferd for å selge produkter. Er ikke det å skape et kommersielt press? Ellers ville neppe «Opplysningskontoret for egg og kjøtt» brukt flere millioner kroner på å produsere boka.
Vi mener at norske skoler som baserer seg på kjøttindustriens undervisningsopplegg bryter opplæringsloven, og krever derfor at kunnskapsminister Kristin Halvorsen sørger for et nøytralt undervisningsopplegg i norsk skole. Et undervisningsopplegg som ikke er produsert og finansiert av sterke næringsinteresser. Over 6000 har allerede støttet det kravet.
Det skal ikke være kjøttindustriens oppgave å lage undervisningsmateriell i norsk skole. Den beste løsningen er sannsynligvis at Helsedirektoratet får et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å lage helt nye læremidler til faget Mat og helse i grunnskolen.
Slik kan norske barn fritas fra vranglære og kyllingpropaganda.
