På Dagsrevyen og i andre media er det nylig slått stort opp at det siden 2010 har vært en økning på nær 30 prosent i antall jenter som får reseptbelagte piller mot depresjon.
Da blir man fort bekymret og spørsmålene melder seg: Viser den økte pillebruken at det er økning i antall deprimerte jenter? Ville en slik eventuell økning i antall deprimerte vært større hvis vi ikke hadde slike piller? Får deprimerte jenter den hjelpen de trenger gjennom piller eller er piller erstatning for noe annet eller mer? Overmedisinerer vi normale og gjerne forbigående ungdomsproblemer?
Er denne økningen et symptom på et kommersielt og sosialt forventningspress mot å være «perfekt», vellykket og at vi driver dem som ikke mestrer presset ut i depresjon og fortvilelse?
Spørsmålene er mange og svarene nok svært sammensatte.
LES OGSÅ: Pres(s)tasjonen ved å være mann
Ikke fullt så dramatisk
Vår aller første bekymring er imidlertid: Kan vi stole på tallene? Ja, sikkert vil man si, de er jo hentet fra Reseptregisteret. Ser vi nøyere etter, er de imidlertid ikke justert for befolkningstall.
Med en slik justering tilsier den rapporterte økningen at det i perioden 2009-2013 har blitt fire flere per 1000 jenter 15-19 år som bruker piller mot depresjon, sammenlignet med perioden 2004-2008. Gutter bruker for øvrig også slike piller, men her er økningen det halve av hos jentene.
Altså er kanskje ikke økningen fullt så dramatisk som vi har fått presentert i media den siste tiden.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Jenter påvirkes mer
Likevel snakker vi om en mulig trend som underbygges av de nevnte bekymringer og spørsmål. Ungdomsundersøkelser over lang tid peker på et økende antall unge, spesielt jenter, som sliter med depresjon, angst, utilstrekkelighetsfølelse og kroppsmisnøye.
Jenters psykiske helse påvirkes mer av stress og sosiale problemer, mobbing og problemer i nære relasjoner. Mange unge faller ut av skolen eller når ikke opp i konkurransen om en studieplass.
Er piller mot depresjon måten vi møter dette på? Både ja og nei. Det er selvsagt bra at det finnes medikamenter mot en reell depresjon. Piller kan være til god hjelp, da gjerne i kombinasjon med samtalebehandling.
LES OGSÅ: Prosjekt perfekt
Er piller svaret?
Men alle de andre da, som ikke er klinisk deprimerte? Skal de også få piller? Det underliggende psykologiske budskapet ved å gi piller er at «medikamentet hjelper deg fordi årsaken ligger i hodet ditt, og det er lite du selv kan gjøre med det». Litt satt på spissen her, men slik kan man ta fra ungdommene mestringstro og forandringsvilje. Så svaret er nei.
Dessuten virker de ikke på ikke-deprimerte. En slik biologisk tilnærming som piller står for tilslører også det vi vet om normalutvikling og normalpsykologi.
Det store flertallet av ungdommer har ikke behandlingstrengende psykiske lidelser. Ungdomstiden er heller ikke en sykdomstilstand. Det er normalt å slite med vanskelige følelser, å være engstelig for fremtiden og de tusen utdanningsvalg man må ta i ung alder. Det er normalt å bli nedfor når man ikke kommer inn på det studiet man ønsket seg eller ikke fikk den jobben man ønsket seg.
Alle møter skuffelser og motgang
Hva kan vi gjøre? Det er lett å bli både moralsk og bedrevitende. At vi må senke kravene til oss selv og andre, at vi må «se» hverandre. Det er lett å si at vi må dempe kjøpepress og overdrevne sosiale forventninger og at alle må bli glad i kroppen sin. Men det blir i virkeligheten helt innholdsløst, og i verste fall et nytt krav, et nytt budskap om at man ikke er «bra nok», enten som ungdommer eller foreldre.
Alle ungdommer og voksne møter både reelle og urealistiske krav og forventninger om å være vellykket på ulike arenaer.
Alle møter skuffelser, motgang og vanskeligheter og alle vil oppleve ikke å bli «sett», og til og med oversett. Spørsmålet er hvordan vi greier å skape de gode beskyttelsesfaktorene og i tide, før alt dette melder seg med full styrke.
Det handler om hvordan vi nettopp skaper mestringsfølelse og den ballast man trenger for å håndtere utfordringer i livet. Og hvordan skaper vi den? Åpenbart ikke med verken antidepressiva eller andre preparater.
LES OGSÅ: Kan ikke menn bli litt mer som kvinner?
Et folkehelseproblem
«Mer piller mot ungdomsproblemer» er kanskje en mediesak der beregningsgrunnlaget gjorde saken i største laget.
Allikevel, at så mange unge jenter opplever livet som så vanskelig og strever med psykiske problemer, er et folkehelseproblem, og må tas tak i deretter, med folkehelsestrategier, ikke bare på individnivå.
Mye av grunnlaget for god psykisk helse legges i de tidlige barneårene; i familien og andre nære relasjoner, i barnehagen, på skole og i fritidsaktiviteter. Når vi vet dette, er det kanskje en vel så viktig jobb for media å si fra når det offentlige gjør prioriteringer der konsekvensene ikke er helsefremmende, og noen ganger unnlater å ta tak i det som rett og slett bidrar til uhelse.
Et fokus på helsefremming betyr ikke at ingen vil utvikle psykiske lidelser eller få store problemer i ungdomstiden eller senere i livet, men at de kan stå bedre rustet til å takle dem. Kanskje til og med uten piller?
