For en jente som blir tidlig gift er ikke bare barndommen ødelagt, hele fremtiden er ødelagt. Det er ikke bare den fysiske helsa som er i fare med alt det innebærer for en alt for ung kropp å bli gravid og så deretter å ta vare på et barn. Hvis hun i det hele tatt overlever fødselen. En jente kan aldri bli et selvstendig menneske i et slikt ekteskap. Ofte blir en barnebrud brukt som sexslave av sin mann og til slavearbeid for mannens familie.
Blir tilintetgjort
Barnebrudene er utsatt for vold, trusler og diskriminering. De har ingen rett til utdanning eller egen økonomi. De blir tilintetgjort i bryllupsnatten. Ingen hører på dem, hele familien dytter jenta tilbake til mannen uansett grusomheten han kan ha begått, fordi skilsmisse betyr uærbarhet. En afghansk advokat fortalte meg at: – Hvis jeg skiller meg fra kona blir jeg steinet og latterliggjort av alle, men hvis jeg dreper kona kan jeg gifte meg med hennes søster neste dag fordi jeg er en ærbar mann.
Som følge av æreskulturen har jentebarnet ingen vei til frihet.
Jeg og mange andre mødre har vært gjennom dette. Fordi vi ble født i en muslimsk familie. Vi arvet religionen enten vi ville det eller ei, og å forlate den kan medføre døden. I henhold til lovverket skal man la seg styre i alle gjøremål av islamsk lov, og man skal også dø som muslim.
Fare for mor og barn
Barneekteskap er det samme som tvangsekteskap. Barnet er ikke modent psykisk eller fysisk til å velge livspartneren sin. Det er familiens forsørger eller overhode som tar beslutningen om å gifte bort jentebarnet. Å være gravid så ung og å stå i en situasjon med redselen for seg selv, for barnets liv og for hva slags kjønn barnet har, det er vanskelig å bære i ni måneder. Og når det lille barnet er født, har jenta gjerne vanskelig for å amme, mate og stelle barnet. Hun har ikke mye kjærlighet å gi. Barnet er ofte unnfanget i en smertefull voldtektstilstand. Ifølge en UNICEF-rapport har «barnet til en mor som er under 18 år 60 prosent større sjanse for å dø i dets første leveåret enn barnet til en mor eldre enn 19 år».
Ble formet av familiene
Jeg og millioner av mine medsøstre ble ikke direkte tvangsgiftet. Det var ikke fysisk vold i bildet. Vi ble formet av familiene våre gjennom begrensninger i livet. Det var forbud mot forelskelse og påfølgende giftermål. Vi ble behandlet som umyndige annenrangs individer. Våre fedre, brødre og onkler hadde rett til å bestemme over våre hjerter og våre kropper. Vi var objekter som gjennom ekteskap skulle skape sterke bånd mellom to familier eller to klaner, eller vi skulle bringe mer rikdom til kollektivet.
Hva vi følte betød ingen ting. Vi ble giftet bort, vi ble voldtatt og slått. Vi ble vant til denne tilstanden, og med årene var det nesten som vi likte det: Det var en normaltilstand, en kjent tilstand. Gjennom mødrene våre hadde vi lært å ikke forvente annet. For å bli ansett som en god muslim skal du som kvinne underkaste deg ektemannen blindt. Det er hans rett og vilje som gjelder i ett og alt. Dette budskapet er spikret i Koranen.
Ukultur knyttet til islam
Barnebrud er ukultur som Europa er ferdig med fordi Europa er ferdig med klankulturen og med religionen. For Europa er menneskerettighetskonvensjonen helligere enn Bibelen. Samtidig, ordningen med barnebrud fortsetter og har blitt forsterket i de muslimske land. Fordi Muhammed var en profet, kriger, kommandant, dommer, leder, tyrann og slaveeier og gift med et barn (i henhold til alle Sahih Hadith-bøkene, så vel som Ibn Ishaq (704-767): The Life of Mohammed (den tidligste kilde om profetens liv i Islamsk historie). Og han har blitt forbilde for alle muslimer. I alle land hvor sharia-familielovgivningen har makt er det normalt å gifte seg med jentebarn helt ned i 9 års alderen. For brudgommen er dette helt normalt og etter lovverket og kulturen. Hans far, onkel, bestefar, imamen og profeten har gjort det samme. Sharialoven er viktigere en menneskerettigheter og alle andre lover, fordi sharia er Guds lov og Gud er ufeilbar. Andre lover er menneskeskapte og er feilbarlige. Dermed er sharia evige og kan ikke forandres.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook.
For mye aksept
Når staten aksepterer adskilte bønnerom, adskilte sitteplasser på skoler og på seminarer. Når staten aksepterer barnehijab stikk i strid med FN-barnekonvensjonen. Når staten aksepterer adskilte innganger i moskeene, når staten støtter moskeene som driver kjønnsdiskriminering, når staten ikke har oversikt over hvor mange ekteskap som inngås i moskeene, eller når en partileder sier at vi må aksepterer at noen ikke vil håndhilse på motsatt kjønn. Når et statsoverhode sier at kvinner må holde menn på en armlengdes avstand for ikke å bli voldtatt. Ja, da er det ikke mye håp om å stoppe ukulturen som har spredd seg til Europa.
For å hindre praktisering av sharia som tillater barnebruder, kjønnsdiskriminering og underkastelse, må staten ta ansvar for likestilling i innvandrermiljøet. Vi lever i Europa og verdsetter menneskerettigheter. Da må staten stille krav til moskeene om ny tolkning av islams tekster. Staten og media må kreve at sentrale moskeer og Islamsk Råd må komme på banen og at muslimske kvinner gjøres fri til å ekte akkurat den de vil etter sitt eget hjerte i en voksen alder. Moskeene må ta klart og tydelig avstand fra de sataniske vers i Koranen som er kjønnsdiskriminerende og hadithene som er basert på Muhammeds seksualliv. Staten må kort og godt prioritere menneskerettigheter og FNs barnekonvensjon over religion.
LES OGSÅ: Per Fuggeli om barneekteskapene: - Vi må prøve å forstå.
