Hopp til innhold

Nei til bønnerom i norske skoler

Religionsfrihet innebærer også en rett til frihet fra religion, skriver Høyres Afshan Rafiq, som mener det blir «helt galt» å opprette bønnerom i norske skoler.

Bønnerom

I følge Islam er det fullt mulig å ta igjen den bønnen en ikke har fått utført til rett tid senere. De fleste har på en utmerket måte klart å tilpasse dette i forhold til sin norske hverdag, skriver Afshan Rafiq.

Foto: Ill.foto: Jon Are Nilsen

Kronikkvignett Ytring

Religionsfrihet er en grunnleggende menneskerett, og Norge er et land med religionsfrihet. Likevel får vi opprivende debatter når det kommer til hvordan denne religionsfriheten kan utøves. Det avgjørende prinsipielle spørsmålet i denne debatten er om den offentlige skolen skal legge til rette for religionsutøvelse.

Islamsk Råd tar til orde for at Oslo kommune skal opprette bønnerom/stillerom. Det blir helt galt. Religionsfrihet innebærer også en rett til frihet fra religion.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Skolens rolle er undervisning

Etter min mening skal skolen ikke bli et sted der det utøves sosial kontroll over religion. Det må legges et likebehandlingsprinsipp til grunn: holdningen til utøvelse av religion i skoletiden må være den samme uansett religion. Skolens viktigste rolle er å sørge for å gi elevene den beste undervisningen. Det er viktig at private religiøs aktivitet ikke hindrer skolens pedagogiske oppgave og aktiviteter.

Det er viktig at private religiøs aktivitet ikke kommer til hinder for skolens pedagogiske oppgave og aktiviteter.

Afshan Rafiq, Høyrepolitiker

Debatten om bønnerom/stillerom ligner på «nisselue-debatten» vi hadde før julen ifjor, hvor en skole i Buskerud ville «forby» nisselue på juleavslutningen sin for å fremme mer inkludering, uten at elevene hadde etterspurt dette. Litt av det samme ser vi nå, hvor en ikke-eksisterende problemstilling fremprovoseres. Egne bønnerom for elever med muslimsk bakgrunn har aldri vært noe krav fra den store majoriteten av elevene som går på skolene i Oslo.

Fullt mulig å be senere

Norge er et kristent land, men det er også et faktum at Norge har blitt et flerreligiøst samfunn. Norge har gitt alle religiøse minoriteter som nå er en del av det norske samfunnet, muligheten til å utøve og praktisere sin religion innenfor norske lover og regler. Dette er noe alle religiøse minoriteter i Norge respekterer og forholder seg til.

Jeg er selv muslim, og har gått sammen med mange andre muslimske elever på norsk skole. Når og hvordan de av oss som ba skulle få det til, var en privatsak.

Afshan Rafiq, Høyrepolitiker

Jeg er selv muslim, og har gått sammen med mange andre muslimske elever på norsk skole. Når og hvordan de av oss som ba skulle få det til, var en privatsak. Noen valgte å be på skolen i friminuttet, mens andre benyttet seg av muligheten til å be senere når de kom hjem.

I følge Islam er det fullt mulig å ta igjen den bønnen en ikke har fått utført til rett tid senere. De fleste har på en utmerket måte klart å tilpasse dette i forhold til sin norske hverdag.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Ikke forpliktet til å tilrettelegge

Fra Islamsk råd hevdes det at skolen må legge til rette for bønnerom med bakgrunn i menneskerettighetene. Det er slik at religionsfriheten i Norge er vernet blant annet gjennom grunnlovens § 2, den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 9, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 18 og Barnekonvensjonen art. 14.

Selv i muslimske land er tilretteleggelse av bønnerom i skolen ikke vanlig.

Afshan Rafiq, Høyrepolitiker

I tillegg er ytringsfriheten en grunnleggende rettighet, jf. Grunnloven § 100.
Kjernen i religions- og livssynsfriheten er at den enkelte har rett til å ha den tro eller det livssyn han/hun vil, og står fritt å dyrke den, alene eller sammen med andre. Retten er ikke ubegrenset, og kan ikke utøves i enhver form. Tros- og livssynsfriheten kan begrenses ved lovgivning, dersom det er nødvendig for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, helse eller andres fundamentale rettigheter.
Religionsfriheten er ubestridt.

Når Islamsk Råd viser til menneskerettighetene, er det faktisk slik at det er en menneskerett å kunne praktisere sin tro, men myndighetene har ingen forpliktelse til å tilrettelegge for religiøs utøvelse på skoler.

Jeg vil også tilføye at selv i muslimske land er tilretteleggelse av bønnerom i skolen ikke vanlig.

LES OGSÅ: Betaler Norge for Israels okkupasjon?

Eneste felles arena

Skolen skal være et møtested hvor man samles om fellesskapets verdier. Formålet med opplæringen er kunnskap og dannelse. Religion er en privatsak, skolen er en kunnskapsinstitusjon.

Skolen er den eneste felles arena for alle barn og unge i Norge. Visjonen må være en skole der det flerkulturelle og flerreligiøse brukes som den store ressursen det er, der elevene utvikler en naturlig åpenhet og toleranse for andres bakgrunn, tro og kultur, men ingen særtiltak.

Bare slik kan vi møysommelig fjerne oss fra et samfunn med motsetninger, hat og diskriminering. Bare slik kan vi skape en skole som inkluderer alle.