Sykelønn er en av de mest mobiliserende politiske sakene i Norge. Derfor er det rimelig å forvente at velgerne får vite hva partiene vil gjøre med ordningen. Høyre svarer at partiet vil verne «sykelønnsnivået», men det er ikke der striden står.
Før regimeskiftet i 2006, førte Høyres svenske søsterparti Moderaterna en valgkamp der de stadig gjentok at «det må lønne seg å jobbe». Imidlertid fortalte ikke statsministerkandidat Fredrik Reinfeldt så mye om hvilke tiltak som skulle fylle slagordet med innhold. Det fikk velgerne vite først etter valget.
Fattigdomsproduksjon i Sverige
Innstrammingene har vært harde og brutale. Over 70.000 svensker er kastet ut av sykelønnsordningen. Kun to prosent av de som fratas sykelønna får seg en vanlig jobb. Hvor blir det av de andre?
Mange av dem finner vi i sosialhjelpstatistikken. Utgiftene til sosialhjelp har eksplodert i nabolandet. Og 25 prosent av sosialklientene mellom 50 og 64 år har havnet på sosialen på grunn av manglende inntektsdekning knyttet til sykdom. Dette er ikke «arbeidslinja». Det er fattigdomsproduksjon.
Moderaterna vant regjeringsmakten på en velferdsvennlig retorikk der de lanserte seg som «det nya arbetarpartiet», men har ifølge ledende forskere ført en så radikal politikk at Sverige knapt kan regnes inn under den nordiske modellen mer.
«Det har blivit sämre sociala rättigheter rakt över,» påpekte professor Joakim Palme, sønn av Olof Palme, i 2011. Han la til at «det är anmärkningsvärt att Sverige är det land som rört sig mest under de senaste fem åren när det gäller socialförsäkringarna». Mjukishögern stiller til valg, men sitter ikke i regjering.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Syke mennesker stenges ute
I Norge ser vi tendenser til blåkopi av Reinfeldts strategi. Høyre repeterer at «det må lønne seg å jobbe» og kopierer Moderaternas retorikk mot «utenforskapet». Noen ser ut til å tro at Høyre har kopiert all retorikken, men ingenting av politikken. For eksempel skrev Klassekampen 28.2. at «Høyre freder sykelønna».
Vi som leste forbi overskriften, så imidlertid at det «dagens sykelønnsnivå» stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen sier han kan garantere. Det er ikke å garantere ordningen. Det dramatiske Reinfeldt-regimet har gjort i Sverige gjelder nemlig ikke sykelønnsnivået, men tilgangen til ordningen.
Syke mennesker stenges ute fra sykelønn i det nye høyresverige. For eksempel ved at byråkrater fullt og helt overprøver legens sykemelding, eller ved såkalte normerte sykemeldinger, der byråkratisk reglement, og ikke medisinsk vurdering, bestemmer hvor lang tid den enkelte pasient har på å bli frisk.
Ukjent sykelønnsordning
Hva Høyre vil gjøre med den norske sykelønnsordninga er foreløpig ukjent for velgerne. I programutkastet sier partiet to ting.
Høyre vil for det første innføres «en ordning med normerte sykemeldinger.» Dette er blåkopi av den svenske politikken, der sykemeldingens lengde fastsettes på grunnlav av statens mal, ikke individets situasjon. Ikke ulikt det svenske systemet, skal Høyres norm «kunne avvikes ved behov».
For det andre vil Høyre «innføre som hovedregel at ingen skal kunne sykemeldes i mer enn seks måneder av fastlegen sin». I dag varer den norske sykemeldingsperioden maksimalt ett år. Selv om mange sykeforløp helt naturlig tar mer enn et halvt år, ønsker Høyre at staten skal overstyre legens ivaretakelse av pasienten etter seks måneder. Statlig overkjøring av fastlegens skjønn er en kjerne i Reinfeldts sykelønnsregime, som går enda lenger enn Høyres forslag på dette punktet.
Holde dører åpne
Begge de nevnte programpunktene er utydelige. Hvem skal bestemme når statsnormen for sykdommens varighet kan «avvikes ved behov»? På hvilken måte skal staten overkjøre fastlegen etter seks måneder? Videre er det helt utydelig hva som vil komme ut av det kanskje mest sentrale programpunktet på dette feltet. Her gir Høyre frie tøyler til seg selv: «Gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre at de oppmuntrer til aktivitet og arbeid – det må lønne seg å jobbe».
Jeg tror ikke utydeligheten er tilfeldig. Som Moderaterna vil Høyre drive valgkamp på at partiet er velferdens beste venn, og samtidig sikre seg ryggdekning til å gjøre det motsatte ved makten, hvis sjansen byr seg.
Ryggmargsrefleksen hos den typiske politiske journalist synes å være at forrige avsnitt uttrykker en usaklig konspirasjonsteori. Men det er ikke konspirativt å holde flere handlingsalternativer åpne gjennom sin politiske språkbruk. Det er standard prosedyre for partier med regjeringsambisjon.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Garanterer ikke mot innstramming
Den som tviler på at Høyre holder åpent for innstramming i sykelønna, trenger ikke ta mitt ord for det. Les heller hva lederen for Oslo Høyres programutvalg, den ivrige sykelønnsinnstrammer Torbjørn Sølsnæs, uttalte til Klassekampen 1. mars: «Programmet slår fast at man skal gjennomgå alle velferdsordninger slik at det skal lønne seg å jobbe. Det er en bra formulering, og hva man legger i det er det ulike meninger om.»
Det eneste Høyres politikere har garantert, er «sykelønnsnivået». For den som nektes sykelønn, er det knapt av akademisk interesse om inntekten hun ikke mottar utgjør 100 eller 80 prosent av lønn. Hun får uansett kroner 0, og risikerer å havne på sosialen. Å garantere for sykelønna, er derfor å garantere mot innstramming av tilgangen til sykelønn. Dette gjør ikke Høyre. Høyre har ikke fredet sykelønna.
