Hopp til innhold

Høie fossror fra egne standpunkter

Høyre og helseminister Bent Høie har innsett at sykehusplanen til regjeringen ikke har flertall i Stortinget. Nå fossror han og partiet vekk fra tidligere standpunkter. Det er ikke et pent syn.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie

«Enten lider Høie av akutt hukommelsessvikt, eller så prøver han å komme seg unna lovnadene fra et helsepolitisk flaggskip som har gått på grunn», skriver Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson i denne kronikken.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Kirurgisk akuttberedskap forsvinner fra de minste sykehusene. Det er på tide å forholde seg til det, slo Bent Høie (H) fast da han la frem Nasjonal helse- og sykehusplan i november 2015.

Da hadde helseministeren gjennom hele året prøvd å overtale fagfolk, pasienter, politikere og befolkning om at «skrivebordsregelen» han hadde lansert, var svaret på fremtidens organisering av akuttkirurgi. I sykehustalen i januar i fjor sa Høie: – For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60.000 til 80.000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag.

Ikke flertall i Stortinget

Fredag forrige uke ble det klart at regjeringen ikke har flertall for denne planen i Stortinget. Arbeiderpartiet går imot regjeringens sykehusplan. Kristelig Folkeparti og Venstre varsler det samme.

Det er forståelig at alarmen gikk i Høyres hus. Høyres sykehuspolitiske talskvinne, Kristin Ørmen Johnsen, gjorde full retrett. Plutselig ville Høyre overlate til de regionale helseforetakene å bestemme hvor mange sykehus som skal ha kirurg på vakt hele døgnet.

Forrige uke ble det klart at regjeringen ikke har flertall for denne planen i Stortinget. Det er forståelig at alarmen gikk i Høyres hus.

Ørmen Johnsen fikk full støtte av helseministeren sin for helomvendingen: – Høyre har aldri ment at Stortinget skal bestemme detaljert innhold på hvert eneste sykehus. Nasjonal helse- og sykehusplan inneholder heller ikke et beslutningsgrunnlag til det. Det er helseregionene som har ansvaret for at tilbudet til enhver tid er forsvarlig, og i tråd med overordnede politiske føringer, sa Høie til Aftenposten.

Hukommelsessvikt?

Enten lider Høie av akutt hukommelsessvikt, eller så prøver han å komme seg unna lovnadene fra et helsepolitisk flaggskip som har gått på grunn. For i opposisjon var Høyre krystallklare. De skulle nedlegge helseforetakene, og erstatte dem med det Erna Solberg kalte; – Høyres medisin.

– Slik vi har en Nasjonal transportplan for samferdsel, bør vi få en nasjonal helseplan for sykehusene, sa statsministeren i valgkampen, og gjorde poeng av at Stortinget skulle ta avgjørelsen.

Enten lider Høie av akutt hukommelsessvikt, eller så prøver han å komme seg unna.

I september 2013 svarte Høie dette da han ble spurt om det ble færre fakkeltog hvis han flyttet makten fra regionen til Stortinget:- Det vil alltid gå fakkeltog, men nå vil fakkeltogene vite hvor de skal gå. I dag vet ikke aksjonistene hvor de skal vende seg. Nå kan de dra til Oslo og gå i fakkeltog til Stortinget. De kan henvende seg til sine egne politikere på Stortinget, som med vår modell vil ha ansvar for beslutningene. Det har de ikke i dag, den makten ligger til de regionale helseforetakene.

FØLG DEBATTEN: Facebook og Twitter

Uredelig politisk fremferd

At Høyre nå tydeligvis ikke lenger planlegger å avvikle helseforetakene, men heller peker på at de besitter hele ansvaret, er en studie i uredelig politisk fremferd jeg nesten ikke kan huske å ha sett sidestykke til.

Dette kan ikke forstås annerledes enn at Høie har innsett at han ikke har flertall for det han har brukt aller mest tid på som helseminister, nemlig å overbevise alle at akuttberedskapen ved de minste sykehusene må kuttes, og med hans pasientgrunnlag som ledesnor.

Vi kommer ikke til å kompromisse på tryggheten til befolkningen.

«En tredje vei»

Arbeiderpartiet har vedtatt en ansvarlig «tredje vei» i saken om akuttberedskap ved de minste sykehusene. Vi avviser regjeringens forslag om å etablere en generell «skrivebordsregel», der befolkningsgrunnlaget alene avgjør organiseringen av de minste sykehusene. I stedet ønsker vi fleksible, lokale løsninger som tar utgangpunkt i de beredskapsressursene – også kirurgiske – som finnes på det enkelte sykehus. I tillegg mener vi sykehusene bør samarbeid mer, også om akuttberedskapen. Vi er også, basert på våre premisser som vi opplever er nærmere Stortingets reelle flertall, beredt til å diskutere saken med de andre partiene for å finne gode løsninger. Men vi kommer ikke til å kompromisse på tryggheten til befolkningen.

Nå må Høyre og helseministeren klargjøre hva de faktisk mener om de minste sykehusene.

På tide å klargjøre

Nå må Høyre og helseministeren klargjøre hva de faktisk mener om de minste sykehusene. Står Høyre ved helseminister Høie sine gamle uttalelser om den kirurgiske beredskapen og helseforetakene, eller står han ved de nye uttalelsene?

En regjering som er blitt avslørt med en strategi som påstår at Arbeiderpartiet vingler, bør ha mer ryggrad enn å opptre slik ovenfor sykehusene som er en av samfunnets viktigste grunnpilarer.