Våre politikere og folk flest forventer kortest mulig ventetider for behandling i det norske helsevesenet. Fritt sykehusvalg Norge presenterer derfor en regelmessig oppdatert oversikt over ventetider for forskjellige behandlingstilbud i Norge som gjør det mulig for enkeltpersoner selv å velge et behandlingssted med kortere ventetid.
Oversikten til Fritt sykehusvalg viser nå at ventetidene for overvektskirurgi i offentlige sykehus blir kortere og kortere, helt ned til 8 uker. Antakelig fordi antall sykehus som opererer overvektige har økt mye de siste årene.
Men er ikke kortere ventetid bra? Svaret er både ja og nei. For kort ventetid på overvektsoperasjon kan paradoksalt nok også medføre problemer for pasienten.
SE OGSÅ mer om sykelig overvekt på «Puls» på NRK 1 i kveld kl 19.45.
Fordeler og ulemper
Det er viktig at sykelig overvektige som vurderer overvektsoperasjon får tilstrekkelig informasjon om fordeler og ulemper, og at de tar seg nok tid til å ta en viktig avgjørelse som er vanskelig å gjøre om, og som i verste fall kan medføre alvorlig helseskade.
Fordelene ved en overvektsoperasjon er godt kjent: Mange får hjelp til et betydelig vekttap, bedre livskvalitet og bedring av fedmerelaterte følgesykdommer. Ulempene vet de fleste mye mindre om, og det vil de kanskje bevisst eller ubevisst heller ikke vite for mye om?
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Få alvorlige korttidskomplikasjoner
Skandinaviske fedmekirurger er gjennomgående svært dyktige og bare 1 av 20 opererte opplever alvorlige kirurgiske komplikasjoner, som lekkasjer fra tarm, blødning eller infeksjoner de første månedene etter operasjon.
Ferske data fra et stort svensk fedmekirurgiregister viser at dødeligheten de første 30 dager etter overvektsoperasjon – hovedsaklig prosedyren som kalles gastrisk bypass – var en halv promille (1 av 2000) i 2012. Omtrent tre prosent av pasientene fikk en alvorlig komplikasjon den første måneden etter operasjonen. Dette er meget gode resultater.
Alvorlige langtidskomplikasjoner?
Men finnes det alvorlige langtidskomplikasjoner? Dette spørsmålet har vi ikke noe godt svar på. Vår kliniske erfaring er imidlertid at relativt mange får indre brokk («tarmslyng») opptil flere år etter gatrisk bypass, og i en fersk oversiktsartikkel i Tidsskriftet for den norske legeforening antyder to dyktige norske fedmekirurger at «anslagsvis 100–200 av pasientene som opereres hvert år med gastrisk bypass i Norge kunne utvikle denne potensielt alvorlige komplikasjonen».
Unge kvinner med ønske om å bli gravide burde vite at risikoen for denne komplikasjonen øker ved graviditet. I tillegg er vi blitt oppmerksomme på et økende antall pasienter som klager over symptomer på lavt blodsukker etter måltider, og enkelte har invalidiserende plager.
Vi vet også at dem som ikke tar nødvendige tilskudd av viktige vitaminer og mineraler ofte utvikler alvorlige mangler på jern, kalsium, vitamin B12 og vitamin D med påfølgende komplikasjoner.
Vesentlig risiko
Nasjonalt råd for kvalitetet og prioritering behandlet nylig mangelen på kunnskap om langtidskomplikasjoner etter fedmekirurgi i et møte. Kunnskapssenteret hadde på forhånd gjort en systematisk kunnskapsoppsummering der man blant annet konkluderte at forekomst av langtidsbivirkninger etter fedmekirurgi er usystematisk og mangelfullt rapportert.
Rådet konkluderte blant annet med at:
Fedmeoperasjoner gir stor og rask vektreduksjon, men kan gi vesentlig risiko for komplikasjoner og bivirkninger. Det er vanlig at dem som er operert må følges i helsetjenesten resten av livet.
Langtidseffektene er lite kjent, og vi vet ikke om fedmekirurgi gir økt overlevelse for pasientgruppen. Vi vet lite om hvordan sykelighet og livskvalitet påvirkes på lang sikt.
Rådet understreker betydningen av at både private og offentlige aktører tilbyr pasientene god informasjon og veiledning om risiko ved kirurgisk behandling ved fedme og usikkerheten om langtidseffektene. Videre er det vesentlig at pasientene får adekvat tid til å ta en informert avgjørelse.
Krever gode vurderinger
For kort ventetid kan derfor være til skade for den enkelte fordi kvaliteten på utredning og forberedelse kan bli for dårlig til å ta en god informert avgjørelse.
Sykelig overvekt er en kronisk sykdom som krever helhetlig, grundig utredning, gjerne av et tverrfaglig team; god tid til refleksjon om behandlingsvalg; god tid til forberedelser og livslang oppfølging.
Vårt råd til dem som vurderer overvektsoperasjon er derfor at de tar seg god tid til å tenke seg nøye om, snakker med eksperter på området og andre som er overvektsoperert, og at de vurderer nøye om de er villig til å risikere kjente og ukjente alvorlige langtidsbivirkninger.
