Yahoos direktør Marissa Mayer har sagt opp de ansattes mulighet til å jobbe fra hjemmekontor. Fra nå av skal alle sitte pent på pulten sin og jobbe, man er tydeligvis bekymret over at folk ikke jobber nok uten tilsyn.
Samtidig lokkes man stadig av annonser på Facebook: «Tjen penger på å jobbe hjemmefra!» Annonsøren lover at man skal tjene tusenvis av kroner med bare så lite som et kvarter jobb om dagen. Hjemmefra.
Det som ser ut som en trussel fra Yahoo, er tydeligvis en forretningside for andre. Men det er bare utenpå disse meldingene ser forskjellige ut. I virkeligheten handler de begge om steinhard kontroll.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Gir mindre tillit til kollegene
Siden digitaliseringen av arbeidslivet for alvor skjøt fart på 90-tallet med utbredelsen av internett har det vært snakket mye om «virtuelle» arbeidsformer. Ved nærmere ettersyn er det ikke så lett å finne ut hva det er. Årsaken kan være at ordet «virtuelt» bare betyr «nesten helt sant», altså noe illusorisk som kan trylles fram av en maskin (en virtuell spillverden, for eksempel, som egentlig bare finnes på gutterommet). Teknologien gjør at mange kan jobbe fra andre steder enn kontorpulten (dette er skrevet på toget).
Men det er ikke noe «virtuelt» over arbeid. Ingen tjener penger på virtuelle medarbeidere (da ville du bli rik på å spille «SimCity»). De må levere noe høyst reelt for at arbeidsgiver skal være villig til å betale for det. «Virtuelle» team har blitt priset fra mange kanter som fremtidens arbeidsform, der folk jobber sammen på tvers av alle slags fysiske begrensninger.
Samtidig tok det kort tid før problemene dukket opp. Vi har mye forskning på «virtuelle team» som viser at dette åpner for nye løsninger, men også for nye problemer. Folk har mindre tillit til virtuelle samarbeidspartnere fordi vi ikke vet hva den andre parten egentlig driver med og vil oftere misforstå hverandre. Vi mistenker den andre parten for å lage seg kaffe og gå tur med bikkja i stedet for å konsentrere seg om jobben.
De ansatte er blitt en trussel
For de fleste er den hjemmekontor antakelig mer av en trussel enn en mulighet til å unnslippe. Vi svarer på mailer til langt på natt og har med mobilen på ferie i utlandet. Grensene mellom arbeid og fritid er mer utvannet enn de var for husmannsstanden på 1700-tallet. Men noen sluntrer altså unna, og hos synkende giganter som Yahoo er presset stort for å klemme sitronen til siste dråpe. I slike situasjoner er det lett å skjønne at setningen «Våre ansatte er vår største ressurs» er i ferd med å endre seg til at «Våre ansatte er vår største trussel».
Hva gjør medarbeidere når sjefen ikke ser dem? I Chaplins klassiker «Modern times» står alle medarbeiderne oppmarsjert langs samlebånd, og sjefen har montert kameraer som gjør at han kan snakke til alle rett fra kontoret, selv når de er på toalettet. Når arbeidslivet blir mer kunnskapsintensivt blir denne formen for kontroll vanskeligere.
Når er det vi «egentlig» jobber, dvs gjør noe som er av verdi for andre? For mange av oss er det ikke bare når vi sitter på pulten. «Arbeid» finnes i mange andre former enn å stå ved en benk og skru. Derfor har mange bedrifter mindre fokus på hvor folk jobber, enn på hva som kommer ut av det.
Man kan fjerne kontorplassen, pulten, stillingsbeskrivelsen og faktisk også arbeidsstedet, så lenge medarbeideren leverer.
Større risiko for arbeidstaker
Men er friheten til å velge arbeidssted og form et frynsegode, eller er det faktisk hensiktsmessig å gi folk mer kontroll over egen arbeidssituasjon? Svaret er ikke opplagt, fordi hjemmekontor også kan brukes til kontroll. Firmaet som lover inntekt ved å jobbe hjemme har nemlig bare tenkt å betale dersom den som jobber allerede har fått penger inn i kassa. Det blir som et Tupperwareparty, du får bare betalt hvis du får solgt noe.
Hjemmekontor og firmakontor kan sees som to ytterpunkter i en kontroll som begge reduserer risikoen for arbeidsgiveren.
Det er ikke sikkert arbeidstakeren gjør noe nyttig selv om han er under oppsikt. Men en ren kontraktsarbeider vil ha tungt for å investere i samarbeid med andre deler av organisasjonen, for det er å kaste bort tid og penger.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
I motgangstider reduseres arbeidsgivernes risikovilje og kontrollen strammes til. For noen innebærer dette mindre, for andre større frihet, men prisen for arbeidstakeren er å bære større del av risikoen. Arbeidsgiveren kan risikere å betale for kontrollen med redusert kreativitet og kvalitet.
Bare et motefenomen?
Det er ikke arbeidsformen selv, men hensikten bak som vil avgjøre om hjemmearbeid er suksess eller ikke. Kontrollrutiner er ikke verdiskapende i seg selv. I min levetid har kontorlandskaper kommet og gått flere ganger, og det vil nok skje med virtuelle arbeidsformer også. Fremtidige resultater av nye arbeidsformer er vanskelige å feste på timeplanen. Derfor er det viktig at arbeidsgivere våger å eksperimentere med nye organisasjonstyper. Effektive samarbeidsformer burde virke i motgangstider også (kanskje nettopp da).
Men hvis dette hele tiden har vært et motefenomen som ledelsen aldri trodde på, er sjansen stor for at friheten vingeklippes.
