Professor ved Oslo universitetssykehus, Torgeir Bruun Wyller og overlege ved sykehuset i Levanger, Oluf D Røe, hevder at Helse- og omsorgsdepartementet har tatt regi i lokalsykehusdebatten. En regi de mener innebærer å tildele lokalsykehusforkjemperne rollen som romantikere, som om nødvendig ofrer kvaliteten.
Bruun Wyller og Røes polemikk bidrar til å forenkle debatten om hvordan fremtidens Sykehus-Norge skal se ut. Hva som er den mest hensiktsmessige sykehusstrukturen i Norge gjøres til en diskusjon om akuttkirurgi på lokalsykehus. Spørsmål om hvordan akuttkirurgi bør organiseres gjøres til en debatt om nedleggelse av lokalsykehus. Virkeligheten er mer komplisert.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Drøy kost krever dokumentasjon
En kan få inntrykk av at Bruun Wyller og Røe mener at kvaliteten ved store sykehus ikke er god nok. De skriver at tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon taler i retning av at sentralisering av akuttkirurgien kan føre til redusert kvalitet, økt dødelighet og økte kostnader. Dette er drøy kost og jeg savner en tydelig dokumentasjon på disse påstandene.
Å hevde at store sykehus ikke tilbyr kvalitet i behandlingen faller på sin egen urimelighet. Miljøer ved våre universitetssykehus og større sykehus forsker og utvikler nye metoder for behandling. Dette kommer alle pasientene ved alle sykehusene til gode. Jeg kan ikke finne belegg for at større sykehus, som Oslo universitetssykehus hvor Bruun Wyller selv jobber, ikke tilbyr god kvalitet på sin akuttkirurgi. Jeg kan heller ikke finne belegg for påstanden om at det å flytte akuttkirurgi fra et sykehus til et annet i samme helseregion, kan føre til større dødelighet.
Alle kan ikke gjøre alt
Alle sykehus kan ikke drive med alt. Vår sykehusstruktur ble stort sett formet på 1950- tallet. Mye har skjedd siden den gang. Ikke minst har bedre infrastruktur gjort veien til sykehuset kortere for mange. Det er en helt naturlig samfunnsutvikling at noen sykehus ikke utfører de samme oppgaver som tidligere og at noen sykehus slås sammen.
Jeg kan forsikre om at det også fremover skal ligge sykehus nær der folk bor, slik som i dag. I oktober legger Regjeringen frem den første nasjonale helse- og sykehusplanen for Stortinget. I april gjorde Høyres landsmøte følgende enstemmig vedtak.
«Høyre legger til grunn at vi fortsatt skal ha en desentralisert sykehusstruktur i Norge og at det skal tas lokale og regionale hensyn når de enkelte sykehusenes oppgaver skal fastsettes for fremtiden»
Lokal trygghet
Den medisinske utviklingen har ført til at flere pasienter hjelpes for alvorlige og kritiske sykdommer og skader. Dette krever mer spesialisering og team av ulike spesialister.
Høyre mener denne utviklingen er positiv og fører til bedre kvalitet, men ønsker ikke at dette skal føre til en unødvendig sentralisering av akutt- og fødetilbud som i dag gir trygghet lokalt. I tiden fremover får Norge økt antall eldre med komplekse sykdomsbilder, noe som vil utfordre sykehusene og kompetansen i akuttmottak.
Pasienten i sentrum
Alle pasienter er opptatt av at sykehuset som behandler dem skal tilby god kvalitet på behandlingen. I debatten om fremtidens sykehusstruktur må det stilles spørsmål om hva som er nødvendige kriterier for kvalitet i all behandling. Det må utredes hvilken kompetanse som kreves for å møte disse kriteriene. Dette er spørsmål som nasjonal helse- og sykehusplan vil svare på.
I arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan kommer mange innspill og råd. Flere grupper er satt ned i arbeidet hvor brukerorganisasjonene er godt representert. Helsedirektoratet er en av instansene som gir råd. Men det er Helse- og omsorgsdepartementet som trekker konklusjoner i planen som senere skal vedtas av Stortinget.
Et godt samarbeid mellom de i ulike sykehus i en helseregion er nødvendig for å utnytte kompetanse og følge opp pasientenes behandling. Her kan vi få til flere synergier enn i dag. Likeledes er godt samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjenesten nødvendig for å kunne tilby en bedre helsetjeneste og sette pasienten i sentrum.
