Målet om å bekjempe ekstremisme er vel ikke et forsøk på å gjøre norsk samfunnsdebatt og politikk enda mer konform enn den allerede er? I måldokumentet for Grunnlovsjubileet 2014 manes det nemlig til «økt bevissthet om og innsats mot […] ekstremisme».
I den norske samfunnsdebatten går det inflasjon i begrepene ekstremisme og fundamentalisme. Det er en underforstått konsensus om at alle bør ta avstand fra såkalt ekstremisme og fundamentalisme, men debatten rundt innholdet i begrepene er fraværende.
Når stortingspresident Dag Terje Andersen og hovedkomiteen for Grunnlovsjubileet 2014 maner til kamp mot ekstremisme uten videre definisjon, forsterkes i realiteten en av flertallsdiktaturets undertrykkende hersketeknikker overfor annerledestenkende.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Med ytringsfrihet følger forpliktelse
Ut ifra TNS gallups nylig publiserte «Ytringsfrihetsbarometer» kan det virke som om nordmenn har en paradoksal holdning til ytringsfrihet. Det er som om «Vi må ha rett til å ytre oss krenkende, men denne retten bør ikke gjelde for alle», forklarer Audun Fladmoe og Roar Hind i TNS Gallup på NRK Ytring. Med frihet følger ansvar. Med ytringsfrihet følger forpliktelsen til å la andre ytre seg fritt. 73 prosent av de spurte i barometeret sier seg enige i at «personer med ytterliggående meninger bør kunne overvåkes», og halvparten mener at «politiske partier som ønsker å avskaffe demokratiet, bør forbys».
Dette reiser spørsmålet om vi som nasjon evner å leve ut det prinsipielle idealet for ytringsfrihet som for eksempel Voltaire i sin tid var en forkjemper for.
Stortingets hovedkomites innsats mot ekstremisme kan synes å være vanskelig å skille fra en kamp mot mennesker med en virkelighetsoppfatning som avviker fra det konforme og allment aksepterte. Ingen ønsker å settes i båsene merket fundamental og ekstrem. På grunn av sin uklarhet er slik påklistring av merkelapper svært vanskelig, og i seg selv nedverdigende å måtte svare for. Vi etterspør derfor en tydeliggjøring av begrepsbruken fra hovedkomiteens side, slik at Grunnlovsjubileet bidrar til et forbedret debattklima og ikke det motsatte.
Analysere snarere enn stigmatisere
Når definisjonen er uklar, og begrunnelsen ofte ikke er noen annen enn grunnleggende uenighet, har heller ikke samfunnsdebatten godt av det. Begrepene bør være forbeholdt dem som konkret oppfordrer til voldshandlinger eller truer andres ytringsfrihet. Debatten rundt ytterliggående tenkning trenger et reformert og mer presist begrepsapparat som makter å analysere snarere enn kun å stigmatisere, uansett hvor tilfredsstillende det måtte være.
Kritikken av Fritt Ords tildeling av støtte til Fjordmans bokutgivelse i juni og denne ukens pågripelse av drapsdømte Varg Vikernes i Frankrike på hittil vagt grunnlag utfordrer oss til prinsipiell debatt rundt ytringsfriheten fremfor intuitiv kjeppjaging. Til tross for at disse forfekter svært ytterliggående ideologier og synspunkter vi på ingen måte vil forsvare, tydeliggjør medieoppslagene behovet for å avklare ytringsfrihetens grenser. Mens krigersk retorikk som oppfordrer til voldsbruk åpenbart er uakseptabelt, kan vi ikke kneble alle de ytringer vi i majoriteten finner det usmakelig å høre.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Rom for ytterliggående meninger
I media karakteriseres alt fra kursrabatter via svangerskapskvalme til islamister som ekstrem. Ekstrem og fundamental er ikke forbeholdt holdninger knyttet til religiøse spørsmål, terrorisme eller rasespørsmål. Hvis «ekstremisme» i sin alminnelighet skal bekjempes, kan prinsippfaste abortkritikere, klimaskeptikere, venstrerevolusjonære og mennesker med positiv innstilling til massiv statlig overvåkning gå en uviss grunnlovsfeiring i møte.
Jens Stoltenberg maner stadig til mer åpenhet og demokrati, mens det fra stortingspresident Andersens hold rustes til innsats mot ekstremisme. Hvis vi mener alvor med åpenheten, må det være rom også for ytterliggående meninger. Før merkelapper som ekstremisme tas i bruk, er det behov for å gi slike merkelapper tydeligere meningsinnhold. Definerer vi om holdninger er tolererbare eller ei kun på bakgrunn av om de stemmer overens med den til enhver tid rådende opinion, er vi på ville veier.
