Hopp til innhold
Kronikk

Det moderne Brasils tragedie

Pengesløseriet i forbindelse med fotball-VM vekker sterke følelser i Brasil. Men protestene er et sunnhetstegn og en styrke for det brasilianske demokratiet.

FBL-BRAZIL-WC2014-PROTEST

Under fotball-VM i juni og juli vil vi garantert få se nye protester. Parolene vil dreie seg om grunnleggende menneskerettigheter som adgang til anstendige helse- og utdanningssystemer, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra protester i mars.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / Afp

For ett år siden gikk Brasil gjennom de største politiske demonstrasjonene i landets historie. 10 millioner mennesker tok til gatene i 500 byer for å kreve bedre offentlig transport, bedre offentlig helsevesen, bedre offentlig utdanningssystem og mindre korrupsjon.

LES OGSÅ: Så mye stadion får du får 26 milliarder kroner

VM og historiens største protester

Pengesløseriet i forbindelse med fotball-VM satte det hele på spissen. Hvordan kan noen forsvare å bruke 30 milliarder kroner på verdens dyreste fotballstadioner når kun halvparten av Brasils befolkning er koblet til et offentlig kloakknett?

Protestene er et sunnhetstegn og en styrke for det brasilianske demokratiet.

Torkjell Leira

Under fotball-VM i juni og juli vil vi garantert få se nye protester. Parolene vil dreie seg om grunnleggende menneskerettigheter som adgang til anstendige helse- og utdanningssystemer.

Protestene er et sunnhetstegn og en styrke for det brasilianske demokratiet. Med de lange linjers blikk er det den brasilianske etterdiktaturgenerasjonens kamp for et bedre samfunn demonstrantene vil fortsette. Og ved et historisk paradoks er det etterdiktaturgenerasjonen selv – representert ved president Dilma Rousseff – som vil bli skyteskiven.

LES OGSÅ: Tåregass mot motstandere av fotball-VM i Brasil

50 år siden kuppet

Militærdiktaturet i Brasil var et av de seigeste i Latin-Amerika. I 21 år, fra 1964 til 1985, satt de militære med makten.

De tre presidentenes livshistorier forteller mye regiments undertrykking og overgrep, men også om den systematiske motstanden mot diktaturet.

Torkjell Leira

Partier og fagforeninger ble forbudt. Hundretusener ble fengslet og forfulgt. Titusener torturert. Den marxistiske geriljaen ble militært massakrert.

Også Brasils siste presidenter ble rammet. Fernando Henrique Cardoso, president fra 1995 til 2002, måtte dra i eksil fordi han var for politisk radikal i sitt virke som sosiologiprofessor. Lula, president fra 2003 til 2010, ble fengslet for å ha ledet storstreiker blant metallarbeiderne.

Dagens president Dilma Rousseff gikk inn i den væpnede geriljagruppa VAR-Palmares. I 1970 ble hun arrestert av spesialpolitiet og torturert i en måned. Hun forble fengslet i tre år.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Brasils etterdiktaturgenerasjon

De tre presidentenes livshistorier forteller mye regiments undertrykking og overgrep, men også om den systematiske motstanden mot diktaturet. Cardoso, Lula og Dilma er på denne måten Brasils etterdiktaturgenerasjon. Da de kom til makten begynte den store forvandlingen av Brasil fra et nærmest føydalt, rasistisk samfunn til en mer moderne rettsstat.

Men Brasils etterdiktaturgenerasjon styrer ikke alene. Overlevningene fra diktaturet, de såkalte dinosaurene, preger fortsatt Brasils politikk. Ingen symboliserer dem bedre enn José Sarney og Paulo Maluf.

Dilma Rousseff i 1970

Dagens president Dilma Rousseff ble arrestert i 1970 etter at hun gikk inn i den væpnede geriljagruppa VAR-Palmares. Likevel har alle de tre presidentene fra etterdiktaturgenerasjonen vært nødt til å søke støtte fra diktaturets dinosaurer.

Foto: HO / Reuters

LES OGSÅ: Britisk tabloid: Nigeriansk fotballagent tilbød oss å fikse VM-kamper

Diktaturets dinosaurer styrer

Både Sarney og Maluf var blant militærregimets mest energiske støttespillerne. Begge satt i ledelsen av partiet ARENA, regimets støtteparti i Kongressen, og de er fortsatt aktive politikere. Sarney representerer den gamle jordeiereliten i Nordøst-Brasil, Maluf den korrupte politikerstanden i São Paulo. Begge har vært blant de mektigste menneskene i Brasil de siste 40 årene.

Alle de tre presidentene fra etterdiktaturgenerasjonen har vært nødt til å søke støtte fra diktaturets dinosaurer. Uten dem, intet flertall i Kongressen. Denne dype motsetningen gjennomsyrer Brasils politikk og dagens regjering. Dinosaurenes fortsatte makt er det moderne Brasils tragedie.

LES OGSÅ: VM-protestene blusset opp under gullfesten

Fotball-VM ledes av diktaturets mann

Om noen uker sparkes fotball-VM i gang. Brasils fotballforbund (CBF) ledes i dag av José Maria Marin, en annen av diktaturets trofaste støttespillere.

I Brasil er Marin beryktet for sine flammende appeller til støtte for regimets torturister, og for sine harde angrep på en fri presse under diktaturet. I dag er han president for både CBF og Brasil-VMs arrangementskomité, til store protester fra landets menneskerettighetsbevegelse.

LES OGSÅ: – Vi ender i helvete om Brasil ikke vinner VM

I fotballen har etterdiktaturgenerasjonen og diktaturets støttespiller møttes. Alle ønsker VM velkommen, ut fra en tanke om at det vil bidra til veldige investeringer som vil utvikle landet. Men Brasil-VM har resultert i det alle fryktet: Massive forsinkelser og budsjettoverskridelser, overfakturering og korrupsjon.

Dette er militærregimets stormannsgalskap i ny tapning.

Torkjell Leira

Det er delvis på grunn av at myndighetene insisterte på å spre mesterskapet til 12 byer over hele landet, og deres ønske om å flotte seg med verdens lekreste idrettsarenaer. Dette er militærregimets stormannsgalskap i ny tapning.

I juni i fjor var det de gamle urettferdighetene i Brasil folk protesterte mot. Demonstrantene forkastet det gamle Brasil som diktaturet sto for, og krevde et nytt, bedre og mer rettferdig samfunn. Men etter 12 år med sentrum-venstrestyre er det etterdiktaturgenerasjonen ved president Dilma Rousseff som styrer, og det er hun som nå må hanskes med problemene. I presidentvalget i oktober vil vi få det endelige beviset på om hun lyktes.