Hopp til innhold

Den farlige krigen mot terror

Terrorangrepene i Europa kan spores tilbake til våre egne folkevalgte. Krigen mot terror er mislykket og slår nå tilbake på oss selv.

Mideast Yemen

En gate i Sanaa i Jemen er stengt etter et amerikansk droneangrep i januar i år. Angrepet var rettet mot Al Qaida.

Foto: Hani Mohammed / Ap

Kronikkvignett Ytring

Krigen mot terror har nå pågått i over 14 år. Som et 1984-scenario er det en konstant krig på andre siden av verden som vi stort sett ikke forholder oss til. For oss her i Norge har det blitt en del av normalen og noe vi har hatt på trygg avstand. Inntil nylig. Terrorangrepene i København og Paris har sjokkert en hel verden og frykten for terror har på nytt blusset opp i den norske bevisstheten. Er krigen mot terror effektiv? Gjør den verden tryggere? Eller skaper den flere fiender?

Etter fem års arbeid med filmen «Drone» har vi jobbet med sterke historier fra noen av frontlinjene i krigen mot terror. Vi følger dronepiloter som sliter med å drepe med joystick og vi møter mennesker på bakken i Pakistan som har overlevd droneangrep. Filmen viser hvordan droner, som blir kalt det viktigste og nesten perfekte våpenet i krigen mot terror, har forandret krigføring og ganske sikkert framtida vår.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Vet ikke hvem de dreper

Rundt 66 prosent av amerikanere støtter droneangrepene, og i Europa så vel som i Norge er det et stille samtykke rundt CIAs krigføring. Det er attraktivt å gå til krig uten å sette seg selv og egne soldater i fare. Men kan vi ha krig uten risiko?

SE OGSÅ: Regissøren i debatt i NRK Aktuelt

Dronen promoteres som kirurgisk presis. Et våpen som kan observere fienden over lengre tid, og et våpen som forhindrer store sivile tap. Dessverre viser det seg at dette ikke stemmer. I Pakistan har CIAs droneangrep drept over 3000 mennesker siden 2004. Uten åpenhet rundt hvem de dreper og ingen ansvarliggjøring.

«Blowback» er en boomerangeffekt der krigen mot terror ender opp med å slå tilbake mot oss selv.

Tonje Hessen Schei og Jonathan Borge Lie

Mediene skriver stadig om «suspected militants» som blir drept i droneangrepene, men hvem er det egentlig som blir henrettet? Droneangrepene baseres på informasjon og etterretning fra bakken som ikke holder. Gjennom produksjonen av «Drone» har vi sett at USA svært ofte ikke har en anelse om hvem de dreper. Og de fleste som blir drept er sivile, og herav mange barn. Av de over 3000 drepte i Pakistan er kun rundt to prosent det som kalles «high level militants». Kan vi vinne over terrorisme på denne måten?

LES OGSÅ: Norsk dronedokumentar kan nå millioner

Droneangrep øker rekruttering til Al Qaida

Noen hevder at droneangrepene er som å kaste bensin på bål. Det å henrette mennesker med droner har konsekvenser. Å drepe med droner blir sett på som den feigeste måten å krige på. I filmen møter vi mennesker som har fått familiemedlemmer drept av droner. En av disse er Karim Khan. Etter at broren ble drept gikk Khan til sak mot CIA. I en av rettssakene sier han det som mange pårørende tenker. ”Hvorfor tør ikke amerikanerne å slåss mot oss som menn? De er feiginger”.

Hevn er en naturlig egenskap hos oss mennesker og i stammeområdet Waziristan i Pakistan er den særlig sterk. Her står mot og hevn høyt i hevd. Når fienden sitter i en bunker på den andre siden av jorden, hvordan hevner du deg da? Det er ikke vanskelig å forstå at droneangrepene øker rekrutteringen til Taliban og Al Qaida.

Våre statsledere bør ta ansvar, og vi må starte en omfattende debatt om de virkelige konsekvensene av krigen mot terror.

Tonje Hessen Schei og Jonathan Borge Lie

«Blowback» er for mange et ukjent begrep men noe vi må starte å forholde oss til. «Blowback» er en bumerangeffekt der krigen mot terror ender opp med å slå tilbake mot oss selv.

Da vi møtte den tidligere stabssjefen til Colin Powell, oberstløytnant Lawrence Wilkerson, var han særdeles klar i sin tale. Hver gang man dreper fire antatte terrorister, så skaper man ti nye. Ser en på de siste 14 årene og måten krigen mot terror har blitt gjennomført på, levner det lite rom for tvil. Antallet terrorister har økt, terrororganisasjonene har spredt seg til deler av Midtøsten, Nord-Afrika og Afrikas horn.

Man kan simpelthen ikke flytte krigen mot terror på andre siden av verden uten konsekvenser hjemme.

Tonje Hessen Schei og Jonathan Borge Lie

Europa har aldri hatt en så stor terrortrussel i nyere tid og vi ser nå en strøm av europeere som slåss sammen med IS. Er et mulig å vinne krigen mot terrorisme slik den utføres i dag? Gjør den oss tryggere? Vi mener tvert imot. Våre statsledere bør nå ta ansvar for dette dilemmaet, og vi må starte en omfattende debatt om de virkelige konsekvensene av krigen mot terror.

LES OGSÅ: NRK Filmpolitiets anmeldelse av Drone

Fare for blowback

Dronene muliggjør en overaltkrig med hele verden som slagmark. En krig uten ansvar hvor styresmakter likviderer mennesker de ser på som en potensiell trussel hvor som helst og når som helst. For oss er CIAs dronekrig en svært korttenkt taktikk: fristende og for lett. Langsiktig er dette en farlig strategi som øker trusselen for blowback – man kan simpelthen ikke flytte krigen mot terror på andre siden av verden uten konsekvenser hjemme.

Vi mener at terrorangrepene i Europa og den økte terrortrusselen vi nå står overfor kan spores tilbake til våre egne folkevalgte. Krigen mot terror er mislykket og slår nå tilbake på oss selv. Dette er bare begynnelsen. Vi oppfordrer nå våre politikere til å ta dette på alvor og ta innover seg konsekvensene av dagens krig mot terror. Det er essensielt at vi nå bestemmer hvor vi skal og hvorfor.