Red. anm: Teksten avslører deler av handlingen i romanen/filmen.
La meg gjøre en lang historie kort: Filmatiseringen av romanen «Pornopung» er ikke bare årets viktigste bidrag i voldtektsdebatten, det er også en film med stort potensial for å skape ettertanke om bredere seksualpolitiske spørsmål i dag.
På sitt beste trekker filmen opp et seksualpolitisk lerret som handler om hvordan det egentlig står til med den seksuelle frigjøringen i verdens mest likestilte land. Vi møter en guttegjeng i hovedstaden. Deres liv sirkler rundt å nedlegge flest mulig damer, ofte med kyniske virkemidler.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Makt og sjekking
Filmens hovedrollefigur, Christian, kommer i sjekkeopplæring hos samboerne Leo og Karl, da han flytter til Oslo for å studere. «Tenk på makten!», sier Karl – etter å ha ligget med Mylian, som Christian er forelsket i. Moralen er at dersom Christian skal bli en «sexgud», må han lære av mesteren.
Blant de stygge konsekvensene av konkurransekulturen mellom mennene er blant annet at Christian blir delaktig i en gruppevoldtekt, noe han bittert kommer til å angre på. Mer om dette senere.
Likestillingens sønner er ikke fornøyde. De føler seg snytt og skjøvet ut på sidelinjen. De føler at jentene har balletak på dem. Guttene er de nye kjønnstaperne som må finne seg i å spille annenfiolin, mens likestillingens døtre definerer sjekkemarkedets regler – og mestrer dem til fingerspissene.
Dette har vært det nye refrenget i store deler av den norske samfunnsdebatten om kjønn og seksualitet på 2000-tallet. Få steder har dette kommet så tydelig til uttrykk som i samtidslitteraturen, hvor vi de senere årene har truffet en generasjon av fremmedgjorte og skuffede menn som enten gjør opprør mot, eller forsøker å navigere i, tidens komplekse likestillingslandskap. Romaner som Mads Larsens «Pornopung» og Lars Ramslies «Fatso» har vakt mye oppsikt og hatt svært gode salgstall. De treffer en nerve i samtiden og rundt om på landets gutterom.
Lo av voldtekt
I Dagsavisen skriver kulturanmelder Mode Steinkjer at «Pornopung» «vil gi næring til politisk korrekt vrede til dem som villig lar seg provosere» av en likestilling de mener har gått for langt. Unge menns følelse av avmakt er kanskje større enn vi liker å tenke.
I hvert fall kjente jeg på et ubehag under filmvisningen da folk lo høylytt under og etter scener med sterke sexistiske undertoner, som når guttene hevner seg på kvinner de føler har overtaket. Til og med voldtektsscenen lo enkelte publikummer av. Jeg lurer på hva latteren er uttrykk for.
Kvinner i birollen
På sitt dårligste tenderer «Pornopung» mot det ekstreme i sin karikering av dagens sjekkekultur, og man får ikke riktig inntrykk av hvordan kvinnene egentlig opplever dette. De er og forblir plassert i biroller. Det er synd. Derved får man ikke grep om at det såkalte «kjønnsmarkedet» og sjekkekulturen faktisk ikke bare foregår på kvinnenes premisser.
Avvisning, kløning, nederlag og følelser av underlegenhet, bitterhet og sorg (og forhåpentligvis også glede, nytelse og spennende seksuelle erfaringer) er med ganske få unntak universelle ting ved det å være menneske, også seksuelt.
Det er for øvrig heller ikke alltid like morsomt å hanskes med en «barbisfitte» med tredagersskjegg, eller inngrodde hårsekker. Det siste er faktisk ganske vondt.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Forsvarer dårlig kvinnesyn?
Jeg er imidlertid uenig med Mode Steinkjer som påstår at filmen «vegrer seg mot å ta et oppgjør med strømningene, gjerningene og det synet fortellerstemmene etter hvert forfekter». Tvert imot ser man tydelig hvor destruktivt det kan utarte dersom de kyniske sjekkemetodene tas ut i det ekstreme: Sex som bare foregår med tanke på å tilfredsstille egne behov kan ende med alvorlige overgrep.
I sin siste bok «Guyland» dokumenterer den amerikanske sosiologen og mannsforskeren Michael Kimmel maskuline overgangsritualer og mannlig identitetsskaping i dagens USA. Også dette kan bære galt av sted i form av seksuell konkurransekultur, utagerende festing og seksuelle overgrep. Virkelighetsbeskrivelsen er til forveksling lik den som trekkes opp i «Pornopung».
Erkjennelse og endring
«Pornopung» viser hvor deprimert man kan bli av å leve et slikt liv. Den kanskje sterkeste filmscenen er når Karl sier unnskyld til Christian i etterkant av voldtekten og et opphold på psykiatrisk sykehus. Sammen får de to guttene en wake up call. Det er et sjeldent øyeblikk av intimitet og fortrolighet mellom de to unge mennene.
Christian tar ikke fullt ut tar ansvar for voldtekten, men det er i hvert fall et snev av vilje til erkjennelse og endring til stede. Det har verdi, særlig med tanke på å unngå å begå nye overgrep.
Slik sett ender filmen langt fra med å reduseres til en «pubertal sjekkebibel», men derimot et tankefullt innlegg i den offentlige seksualpolitiske debatten, som selv den mest hardbarka feministen burde si takk for.
Anne Bitsch er medforfatter for boken "Bak lukkede dører. En bok om voldtekt"
