Høstens svenske valg kan gi mange tapere. Både Socialdemokraterna og alliansen (Moderaterna, Centerpartiet, Folkpartiet og Kristdemokraterna) kan få mindre oppslutning enn ved forrige valg. Den store vinneren ser ut til å bli Sverigedemokraterna (SD). Etter å ha vokst sakte, men sikkert gjennom hele 2000-tallet ble partiet valgt inn i Riksdagen 2010 med 5,7 prosent av stemmene. Nå peker meningsmålingene helt opp mot 10 prosent.
Den viktigste årsaken til det, er at partiet er alene om å kritisere den nåværende innvandringspolitikken. Mens halvparten av det svenske folk syns det er et godt forslag å ta imot færre flyktninger, finnes det bare ett parti som representerer dette synspunktet. Prognosene peker mot en rask økning i flyktningstrømmen med betydelige kostnader for statskassen.
Ingen vil samarbeide
SD har også klart å vaske bort det rasistiske stempelet som kjennetegnet partiet ved opprettelsen for 25 år siden. Retorikken om at «det var bedre før» i folkhemmet, det svenske velferdssamfunnet, synes også å ha slått an blant velgerne. Og når Socialdemokraterna og Moderaterna nærmest fremstår som tvillingpartier, velger en del å stemme på SD for å framtvinge en endring.
SD har vært på vippen siden forrige valg, men ingen vil samarbeide med dem, og deres innflytelse har bare handlet om å bidra til noen voteringsnederlag for allianseregjeringen. Nå viser meningsmålingene at de rødgrønne partiene (Socialdemokraterna, Miljøpartiet og Vänsterpartiet) kan bli større enn firepartialliansen, men det er ikke sikkert at de får flertall alene. SD kan dermed komme i vippeposisjon også de neste fire årene. Hva skjer da?
HØR OGSÅ: Debatt i Dagsnytt atten om Sverigedemokraterna
Vanskelig oppgave
Som vanlig i svensk politikk står to blokker mot hverandre, venstre mot høyre. Og som vanlig får velgerne vage svar når det gjelder hvem som kan regjere sammen. Hovedalternativene ser ut til å være enten en regjering med Socialdemokraterna og Miljøpartiet eller en fortsatt allianseregjering. Om de rødgrønne blir større enn alliansen, blir det vanskelig for regjeringen Reinfeldt å regjere.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Men det blir heller ikke lett for en rødgrønn mindretallsregjering. Socialdemokraternas fremste representanter, Stefan Löfvén og Magdalena Andersson, har verken sittet i Riksdagen eller regjeringen. Miljøpartiet har aldri inngått i noen regjering. I tillegg ville en slik regjering måtte løse den vanskelige oppgaven med å delvis forhandle med Vänsterpartiet, delvis finne enda en samarbeidspartner.
Bytte side?
Det spekuleres derfor i om et blokkoverskridende samarbeid kan være løsningen. Löfvén har sendt ut følere til Centerpartiet og Folkpartiet, men borgerlige velgere bruker å straffe den som svikter og går over til fienden, og verken Annie Lööf eller Jan Björklund virker troende til å ta politisk selvmord.
Men det finnes flere som kan bytte blokk: I flere kommuner og noen landsting styrer i dag Miljøpartiet sammen med de borgerlige, og under den forrige mandatperioden kom regjeringen til en enighet med Miljøpartiet om flyktningpolitikken.
Det er mulig at alliansen kan bli enige med Miljøpartiet om et regjeringssamarbeid. Det ville innebære en dyr omlegging av miljøpolitikken. Og det er tvilsomt om Miljøpartiet virkelig vil bytte side: partiet har i rikspolitikken en tydelig venstreidentitet.
FØLG: Samleside for valget i Sverige
Veik mindretallsregjering
Hva gjør da partiene når ingen av regjeringsalternativene virker forlokkende? Blir det kaos? Nei, Sverige er ikke Belgia. En omfattende regjeringskrise har vi aldri hatt i moderne tid og det får vi nok ikke nå heller. Ganske kjapt etter valget får vi svaret på hvem som skal styre Sverige de kommende årene. Sannsynligvis blir det da en mindretallsregjering. Den kan bli ganske veik, men Sverige har lang erfaring med mindretallsregjeringer – siden overgangen fra tokammer- til enkammersystem i 1970 har flertallsregjeringer styrt kun 18 prosent av tiden.
Det er også mulig at en mindretallsregjering til slutt blir enige med et opposisjonsparti om en varig avtale. Socialdemokraterna styrte med støttepartier i tolv år fram til valgnederlaget i 2006, etter å ha sett i perioden 1988–91 hvor vanskelig det var å forhandle fram avtaler ad hoc i ulike saker. Populære reformer kan man alltid få flertall for, men om det er snakk om innstramming og nedskjæring i den økonomiske politikken har en regjering ingen naturlige venner. Men trolig er ingen av alliansepartiene klar for å bli støttepartiet til Löfvén.
Kan resultere i motsatt politikk
Dersom SD kommer på vippen, får de mulighet til å velge hvilken mindretallsregjering som skal styre Sverige. Det er mulig at de vil avstå fra å stemme ved statsministeravstemmingen (som i år er obligatorisk selv om den sittende regjeringen skulle bli gjenvalgt). Dette for å ikke bli assosiert med noen av de to politiske blokkene.
Da ligger ballen hos Miljøpartiet. De kan velge mellom å styre med et mindretall med Socialdemokraterna eller i flertall med alliansen (om de blir store nok). I dette bildet er det ikke bare SD som kan havne i vippeposisjon, men også Miljøpartiet.
Den som har flere alternativ står alltid sterkere i en forhandling. Så om Miljøpartiet forvalter sine kort riktig og spiller trumfen på rett vis, kan en vippeposisjon for SD, paradoksalt nok, resultere i det SD-velgerne ikke vil se: uendret sjenerøs flyktningpolitikk og en omlegging av miljø- og energipolitikken.
Teksten er skrevet for Ytring og oversatt av redaksjonen.
