Hopp til innhold
Kronikk

Den virkelige debatten om cannabis, del II

Å oppheve forbudet mot cannabis fjerner ikke problemet med internasjonal kriminalitet. Men om målet er å svekke det illegale markedet, finnes det en annen, mer effektiv strategi.

Hasj

«I legaliseringsdebatten høres det iblant ut som det er svært vanlig å røyke cannabis i Norge. Det er feil», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbilde.

Foto: Johannessen, Sara, Sara Johannessen / SCANPIX

I en kronikk på NRK Ytring 26. juni etterlyser Anita Nyholt, talsperson for «Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana», at vi må diskutere cannabis utfra det som skjer i FN. Hun kaller dette «den virkelige debatten om cannabis». Det er absolutt interessant å følge det som skjer i FN nå. Forrige uke kom for eksempel FNs nye World Drug Report 2014. På cannabisområdet viser den særlig tre ting:

1. Bruken av cannabis går ned. Mindre enn fire prosent av jordens befolkning (15-64 år) har brukt cannabis minst én gang.
2. Unntaket er USA, der folks oppfattelse av lav helserisiko ved bruk av cannabis gjør at bruken øker.
3. Over hele verden, inkludert i USA, opplever man økning i antall som søker behandling på grunn av cannabisbruk.

Dette er interessante trender og et viktig grunnlag for debatten videre.

Færre bruker cannabis

Det er positivt at den internasjonale trenden er at færre velger å ruse seg på cannabis. Også i Norge går bruken ned, særlig blant unge. Rapporten «Rusmidler i Norge 2013» (SIRUS) viser blant annet at andelen 15- og 16-åringer som har prøvd hasj, falt fra 12 prosent i 1999 til fem prosent i 2011.

Norge ligger lavere på cannabis-statistikken enn de aller fleste land i vår del av verden.

Mina Gerhardsen

I legaliseringsdebatten høres det iblant ut som det er svært vanlig å røyke cannabis i Norge og at forbudet derfor ikke virker og er urimelig. Det er feil. Færre enn en av fem oppgir å ha brukt cannabis én eller flere ganger hittil i livet. Mer regelmessig bruk er enda mindre utbredt: andelen som oppgir å ha brukt cannabis siste år var 3,4 prosent, og 1,5 prosent oppga å ha brukt siste 4 uker ifølge tall fra SIRUS. Norge ligger lavere på denne statistikken enn de aller fleste land i vår del av verden. Actis’ vurdering er at dette skyldes vår kombinasjon av forebygging og forbud.

Det amerikanske eksperimentet

I januar ble cannabis til rekreasjonelt bruk lovlig i Colorado. Delstaten har de siste årene hatt svært liberal praksis knyttet til såkalt «medisinsk marihuana», og cannabis har derfor vært lett tilgjengelig og mye brukt også før legaliseringen. Det gjør det vanskeligere å se hvilke endringer det siste trinnet av legaliseringen medfører. Men det som allerede nå er klart, er at det har vokst fram en industri som aggressivt markedsfører marihuana og utvikler nye cannabisprodukter.

Det har vokst fram en industri som aggressivt markedsfører marihuana og utvikler nye cannabisprodukter.

Mina Gerhardsen

Erfaringene fra USA er ikke umiddelbart overførbare til en norsk kontekst siden amerikanerne har et helt annet nivå for bruk og kulturell aksept enn nordmenn. Tilfellet Colorado er likevel interessant. I World Drug Report pekes det på at selv om det vil ta år før vi kjenner til betydningen av legaliseringen i Colorado, er det utfra annen kunnskap fra rusforskningen grunn til å tro at økt tilgang og redusert oppfatning av risiko knyttet til cannabisbruk vil føre til økt bruk og flere unge som prøver.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Flere søker hjelp

For oss som jobber med rusfeltet er det paradoksalt å registrere at vi aldri har visst mer om skadepotensialet ved cannabisbruk samtidig som legaliseringsbevegelsen vel aldri har stått sterkere.

Konsekvenser av langtidsbruk er fare for avhengighet, tap av kognitive evner som hukommelse og initiativ, psykisk sykdom og IQ-tap.

Mina Gerhardsen

Kjente og anerkjente konsekvenser av langtidsbruk er fare for avhengighet, tap av kognitive evner som hukommelse og initiativ, psykisk sykdom og IQ-tap. På kort sikt har også stoffet virkning på kognitive evner og motorikk, noe som for eksempel øker faren trafikkulykker. Psykose er en annen kjent virkning. Den markante økningen i antall som søker hjelp forteller om et stoff som langt fra er harmløst, selv om det er rett at de fleste som bruker ikke opplever noen alvorlige konsekvenser. En viktig årsak til dette er også at de fleste som begynner slutter igjen.

LES OGSÅ: «
Norsk ruspolitikk viker», av Mina Gerhardsen (11. mars)

En velfinansiert lobby

Neste stopp i den globale narkotikapolitikken er FNs spesialsesjonsmøte om narkotika i 2016, UNGASS, der narkotikakonvensjonen skal drøftes. Sterke krefter, inkludert en velfinansiert og velorganisert legaliseringslobby, ønsker å fjerne forbudet mot cannabis. Motivasjonen er nok ulik. Det er liten tvil om at det blant mange aktører er et sterkt sosialt engasjement, men det er heller ikke tvil om at det er store økonomiske interesser i å få opphevet forbudet og med det åpne markeder for nye cannabisprodukter.

Bekymring for det illegale markedet er Nyholts motivasjon for å støtte legalisering. Actis mener internasjonal organisert kriminalitet må bekjempes på annet vis enn ved fjerning av lover. Kriminelle karteller fantes også før det fantes et globalt narkotikamarked og har vist en sterk evne til å være innovative og finne seg nye markeder, som søppel i Italia og jernmalm i Mexico. Å fjerne forbudet mot cannabis fjerner ikke problemet med internasjonal kriminalitet. Men om målet er å svekke den økonomiske betydningen av det illegale markedet for cannabis, er det en annen strategi som vil være mer effektfull: å redusere etterspørselen.

Det bør være det norske budskapet inn i debatten fram mot FNs møte i 2016: Behold den restriktive politikken, sats tungt på forebygging, styrk helse- og behandlingstilbudet til brukerne og sørg for reaksjoner på bruk som kan bidra til å redusere videre bruk. Selv om også Norge også har utfordringer på rusfeltet har vi har noen viktige erfaringer å bidra med her. Denne modellen gjør at Norge ligger på bunn på cannabisstatistikken.