"Jeg opplever at..."

«Han opplever at han fikk sparken, jeg opplevde i samtalene mellom ham og presidenten at han ikke fikk det», uttalte nylig Kjetil Siem om foranledningen til Drillos avgang som landslagstrener.

Sitatet er illustrerende for markant retorisk utvikling de siste årene, hvor samfunnsaktører og medier bruker ordet «oppleve» i stadig større grad. Det handler både om følelser og deling av opplevelser. Og det handler om tåkelegging og språklig ansvarsfraskrivelse.

LES OGSÅ: Vi opplever dobbelt så mye som før

«Opplever» dobbelt så mye

De siste ti årene har bruken av ordet «oppleve» mer enn fordoblet seg i papiravisene.

Det kan hende at vi setter av mer tid og penger til en innholdsrik fritid nå enn hva vi gjorde tidligere. Da er det bare naturlig at begrepet brukes mer. Men kan det være andre årsaker?

«Å oppleve» beskriver sterke inntrykk. En rekke sammenknyttede følelser danner en «opplevelse», en begivenhet fra sosialt samvær, natur, kultur, religion, sport og underholdningsverdenen for å nevne noen kilder.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Sosiale medier

Vi har nok ikke dobbelt så spennende liv nå som hva vi hadde for ti år siden. Vi deler derimot flere opplevelser. Grunnen er internett. Et nytt medium betyr en ny måte å tenke på og et nytt rom for følelser å uttrykkes i. Vi kommuniserer direkte. Blogger og sosiale medier revolusjonerer måten vi presenterer oss selv til andre på. Vi tilbyr venner og andre som følger oss våre opplevelser. Vi deler, og kan ta del i andres liv, på en åpen og grensesprengende måte.

I retorikken brukes topos om en felles oppfatning. Rammene for hva «oppleve» refererer til er utvidet. Begrepet har nesten blitt et symbol, og kan brukes på andre felt og på andre måter enn tidligere. Begrepet kan for eksempel erstatte ord som ikke beskriver virkeligheten vår godt nok lenger. Vi kan lese om de som «opplever store tannhelseproblemer». Det er som om ordet «har» ikke lenger duger. Følelsene bak en tilstand blir viktigere å formidle enn selve tilstanden.

LES OGSÅ REPLIKK: - "Oppleve" brukes ikke oftere i dag

Bare så moro som du lager selv

Selv om vi bytter ut enkelte ord med «oppleve», betyr ikke det nødvendigvis at det ligger så sterke følelser bak. Av og til ser vi det i sosiale medier. Kravet om å ha spennende liv kan også gjøre at vi går tom for gode begivenheter å dele. Hverdagsrutiner blir høydepunkter. I frykt for at hendelser i livet vårt ikke skal være interessante nok, så «opp»-lever vi dem.

Økonomer og markedsførere snakker gjerne om «helhetlige opplevelsesprodukter». Språklig sett blir ikke produktene mer attraktive av å knyttes med opplevelser, det er opplevelsene som blir dagligdagse.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

De etablerte mediene

Mediene fokuserer ofte på personen, den individuelle historien. Opplevelsene fra sosiale medier forsterket trenden til de etablerte mediene. Vi vil ikke vite hvordan verden er, men hvordan den oppfattes. Den personlige skjebnen blir viktigere enn det kjedelige faktum: «Mange elever opplever at eksamenskarakteren avviker fra standpunktkarakteren».

Media elsker å bruke den personlige oppfattelsen av en situasjon for å kreve handling. Vi har rettigheter til å slippe de negative opplevelsene våre. Hvor ofte hjelper ikke media oss med å få det som vi har krav på?

Personlige politikere

Politikerne skal være folkelige. De må vise at de forstår opplevelsene våre. For å overtale oss må politikerne blant annet fremheve sin egen personlighet. Dette kalles for etos i retorikken. De må også fremkalle følelser hos oss, noe som heter patos.

Det er først og fremst i skjæringspunktet mellom politikerens personlighet og våre følelser vi finner «å oppleve». En politiker som forstår våre opplevelser er også en politiker vi antar kan løse våre problemer. Politikk handler ofte om å definere virkeligheten. Hvordan situasjonen oppleves, vil bestemme hvilke løsninger som er riktige. Politikerne bruker ikke bare begrepet til å beskrive virkeligheten, men også skape fellesskap og til å unngå uheldige uttalelser eller løfter.

Felles opplevelser kan bidra til å skape identitet: «Opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelsen og tilhørighet til fellesskapet». Det er ikke lett å si hvordan kulturarven skal oppleves, men det slipper vi - så lenge vi har en eller annen følelse av den som kan erstatte definisjonen.

LES OGSÅ: «Politikere, skjerp tunga!» av professor Johan Tønnesson

Uforpliktende forståelse

Noen ganger må vi være litt vage i formuleringene våre. En perifrase er en retorisk figur som ofte brukes for å omskrive noe vi ikke kan eller vil si rett ut. Ved å peke på hvordan noe oppleves, slipper vi å beskrive selve situasjonen. Hvor ofte vrir ikke politikerne seg ut av kritiske spørsmål ved kun å gjenta problemstillingen? Og hvor vanlig er det ikke at to stridende parter i en konflikt har to ulike opplevelser av et møte?

Politikerne selger oss ikke bare forståelse. De kan for eksempel love «å bidra til at flest mulig mennesker kan få oppleve den trygghet det er å være selvhjulpen og å ha et inntektsgivende arbeid å gå til». De har opplevelser som valgløfter. Å oppleve kan bli et mål for politikken.

Vi fortsetter å masseprodusere opplevelser. Vi går spennende tider i møte.