– Dette irriterer fordi utstyret ikke alltid er i samsvar med virkeligheten. Det mangler oppdateringer i trafikkdatabasen, sier tillitsvalgte for NITO-medlemmene i Statens vegvesen i Vestfold Reidar Jørgensen.
Mangelfull trafikkdatabase – mange klager
Han får støtte av sin hovedtillitsvalgt i NITO i Statens vegvesen, Siw Tyldum.
-Vi har fått en del tilbakemeldinger på at dette skaper irritasjon, og vi har en del medlemmer som stiller spørsmål om dette tjener hensikten i den forstand at de oppfatter at de blir forstyrret av lyd og lys, sier Tyldum.
Siw Tyldum er hovedtillitsvalgt for NITO i Statens vegvesen.
Foto: NITO
Hun har fått flest klager fra ansatte i region sør som er Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder-fylkene.
– De fleste klagene kommer på «ko-ko» lyden og at dataene ikke er riktige slik at de blir varslet at de gjør noe feil når da faktisk ikke gjør det, sier Tyldum.
Hun sier de i et par år har tatt saken opp med arbeidsgiver (Statens vegvesen).
- Vi føler at de som har ansvar for dette er spesielt lydhøre i forhold til de synspunktene som vi bringer fram fra våre medlemmer, sier Siw Tyldum.
GPS-basert varsling
Systemet er GPS-basert og apparatet varsler av og til både på fartsgrensen på sideveier og parallellveier, eller tidligere fartsgrense på strekninger der fartsgrensen er satt opp etter utbedring eller nybygging.
Utstyret heter ISA, som betyr "Intelligent Speed Adaption" eller på norsk; ”Automatisk fartstilpasning”.
Det er et system som hjelper sjåfører å overholde fartsgrensen. Det kan gjøres på flere måter, men Statens vegvesen har valgt å bruke lyd og lyssignal.
Dersom bilen kjører 1- 2 km/t hørere enn fartsgrensen på stedet begynner et sterkt lys å blinke. Dersom farten er rundt 5 km/t høyere enn fartsgrensen, kommer et lydsignal – et ko-ko!
Reduserer farten når hastighet vises
Trafikkdatabasen blir oppdatert hver annen måned sier senioringeniør Anne Beate Budalen i trafikksikkerhetsavdelingen Vegdirektoratet.
– Når folk får vite hvor fort de faktisk kjører så reduserer de farten dersom den er for høy, sier hun.
Senioringeniør Anne Beate Budalen har ansvar for ISA i Vegdirektoratets trafikksikkerhetsavdeling.
Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen.– Statens vegvesen har sektoransvar for trafikksikkerhet og det er viktig for oss å se på nye tiltak som kan redusere antall skadde og drepte i trafikken, sier Budalen.
Når vi oppdager «hull» i databasen som gjør at utstyret viser feil, så tetter vi disse ved å sette inn riktig hastighet forklarer Budalen.
– Det som er viktig når utstyr testes er at man har mulighet for å skru av utstyret dersom det ikke er samsvar med det som står langs veien og det utstyret viser. Derfor er det lagt inn en mulighet for å ta bort lyden dersom man kommer inn i et område hvor det varsles og det ikke stemmer med fartsgrensen på stedet.
Budalen forklarer at det er angitt på displayet, og også gjelder lyssignalet.
Men, legger hun til, apparatet går tilbake til den vanlige varslingen så fort det kommer en ny fartsgrense. Det er av de utfordringene som de som bruker bilene trekker fram, nemlig at fartsgrensene varierer stort i visse deler av landet og at det er et irritasjonsmoment når databasen varsler feil.
Statens vegvesen har utstyret montert i ca. 200 kjøretøy.
I en rapport utarbeidet av Transportøkonomisk institutt i 2012, om ulike førerstøttesystemer, ble ISA vurdert å være det mest effektive.
Dersom alle kjørte etter fartsgrensen på norske veier så ville rundt 40 liv bli spart pr. år.
Les:
– ISA har kommet for å bli
– Dersom vi skal foreslå at andre, bedrifter og privatpersoner, bør anskaffe slikt utstyr så må vi evaluere vår egen bruk. Den evalueringen er ikke klar før slutten av 2015, men ISA har kommet for å bli i veivesenets biler, sier Budalen.
Undersøkelser viser at dersom ISA blir innført, så kan man forvente en reduksjon på ulykker i tettbebygd strøk med 20 prosent. EU har akkurat fått en rapport om ISA som de har bestilt i forhold til om det skal innføres ISA-utstyr i tyngre kjøretøy som ikke har påbudt fartssperre.
Der er konklusjonen at ISA anbefales.
– Vi kommer til å se flere og flere førerstøttesystemer i bruk, også som sanksjonsmiddel, sier Budalen.
ISA er ikke bare et ko-ko-signal og et blinkende lys, det kan også bl.a. være fartssperre.
