Beduiner protesterer mot fordrivelse i Israel - Beduiner protesterer mot fordrivelse i Israel. - Foto: Sidsel Wold / NRK

Beduiner protesterer mot fordrivelse i Israel.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Beduinene fordrives for å gi plass til jødiske israelere

Regjeringens mål er å samle alle beduinene i sju tettsteder og byer, slik at jorden deres kan frigjøres til å bygge nye samfunn for israelske jøder. Forrige uke raserte israelsk politi 40 hjem.

Beduinene, som er israelske statsborgere, demonstrerte denne uken mot fordrivelsen.

– De kom klokken ett om natten, da barn og kvinner sov. De kom med våpen og oppførte seg voldelig. De ropte til oss at vi hadde to minutter på å komme oss ut av husene våre. Om ikke, ville de skyte, forteller Awad Abu Farikh.

– De sa de skulle rense landet

Dr Awad Abu Farikh - Dr Awad Abu Farikh sier beduinene i Negev ikke får byggetillatelser når de søker. - Foto: Sidsel Wold / NRK

Dr Awad Abu Farikh sier beduinene i Negev ikke får byggetillatelser når de søker.

Foto: Sidsel Wold / NRK

– De israelske politifolkene sa at de skulle rense landet. Israel skal ta landet og gi det til jøder, sukker Farikh.

Han er utdannet lege, og tilhører beduinklanen som har holdt til i strøkene her lenge før staten Israel kom til.

Israel sier at beduinene bygger ulovlig, og at de bare setter opp skur og telt og byggverk som knapt kan kalles hus.


– Bygger dere ikke ulovlig?

– Men vi får jo ikke byggetillatelser uansett hvor mye vi søker, sier Awad Abu Farikh.

Hverken beduiner i Negev eller palestinere i Øst Jerusalem får byggetillatelser når de søker.

Israels regjeringen har som politikk å bygge boliger og bosettinger for jødiske innbyggere og bosettere, men ikke for sine arabiske statsborgerne, for å styrke demografien til sin fordel.

Vil flytte en halv million israelske jøder

Den store trusselen mot beduinene i Negev er en plan klekket ut av Jewish National Fund, det Jødiske Nasjonafondet.

«Blueprint Negev» heter planen, og går ut på å flytte mellom en kvart og en halv million israelske jøder til Negev-ørkenen.

Målet er å styrke den jødiske befolkingen og dermed endre demografien i Sør-Israel. Da må enda 45 andre beduinerlandsbyer bort, landsbyer som ikke er annerkjent av israelske myndigheter.

Fredagsbønn under telt - Menn sitter i sokkene på store blå plastduker i landsbyen Al Arakib. - Foto: Sidsel Wold / NRK

Menn sitter i sokkene på store blå plastduker i landsbyen Al Arakib.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Bønn og protest

Beduinene er nomader og har flakker rundt i ørkenen her i flere hundre år.

Awad Abu Farikh sier at hans forfedre har vært her i over tusen år. Men det betyr ikke at de har eiendomsskjøter på landet de mener er deres.

Sheikh Ibrahim Sarsour, arabisk parlamentariker i den israelske nasjonalforsamlingen, taler på fredagsbønn i restene av landsbyen Al Arakib.

Et par hundre menn i sokkeslesten sitter på store blå plastduker under et plasttelt for å søke ly for solen. De har vendt tilbake til den raserte landsbyen i Negev-ørkenen, for å be og for å protestere.

Mens bønnen pågår ser jeg meg rundt. Her er ødelagte skur overalt. Fire gjess går forvirret frem og tilbake, for hvor er det blitt av alle stedene?

Her er tydelige spor etter bulldozere som har knust husene, og her er aske etter nedbrendte skur.

– Sameksistens mellom jøder og arabere eneste vei å gå

Beduiner i Negev - En beduinergutt viser fram bilder av raserte hjem. - Foto: Sidsel Wold / NRK

En beduinergutt viser fram bilder av raserte hjem.

Foto: Sidsel Wold / NRK

– Det er på høy tid at israelske myndigheter anerkjenner rettighetene til Israels arabiske befolkning, sier Sheik Ibrahim Sarsour til NRK.

Han representerere United Arab List i Knesset.

Han mener sameksistens mellom jøder og arabere i Israel er eneste vei å gå, om man skal bevege seg mot fred.

– Jeg ber på det innstendigste, både det israelske folket og den israelske regjeringen, om å anerkjenne rettighetene til statens arabiske minoritet, for også vi har rettigheter i landet vi er statsborgere i, tordner Sarsour - som mener beduinene eier landet vi er på.

Beduiner topper gale statistikker

De rundt 150 000 beduinene som bor i Israel, ligger øverst på alle de gale statistikkene. De havner ofte i fengsel pga vold og kriminalitet. De strever med å få jobber og de faller utenfor samfunnet.

En del av mennene melder seg til tjenester i den Israelske hæren, fordi det gir sosiale og økonomiske goder og sikkerhet. De 45 beduiner-landsbyene som ikke er anerkjente i Israel, kan bli utslettet når som helst.

Landsbyene er små, og er ikke koblet til kommunalt vann eller kloakksystem.
Barna kan ikke uten videre komme seg på offentlig skole.

Hadde klare planer

Israels kjente politiker Moshe Dayan hadde planen klar for beduinene i 1963. Dette sa han til avisen HaAretz den gang:

«Vi burde transformere beduinene til et urbant proletariat. De kan jobbe i industrien, servicenæringen og landbruk. 88% av den israelske befolkningen er urbane, la beduinene bli som dem. Dette vil bli en radikal omveltning, som innebærer at beduinene ikke skal leve på landet sitt med sine husdyr, men som blir en urban person som kommer hjem etter arbeidsdagen og tar på seg sine tøfler. Barna hans blir vant til at far går med bukser. Barna vil gå på skoler, få håret sitt gredd og stelt. Dette kan bli en revolusjon men det kan oppnås i to generasjoner.»

– Finnes ikke likhet for lover i dette landet

Bønnen er over og demonstarntene gjør seg klar til å gå gjennom sandynene mot hovedveien. Her treffer vi også noen jødiske israelere som synes det er uakseptablet å jage folk fra gård og grunn.

– Jeg er her for å rope ut mot husødeleggelser. Det finnes ikke likhet for lover i dette landet, sier den israelske studenten Michal.


I flere år har hun jobbet for de israelske beduinenes rettigheter.

To nye telt er satt opp i den utslettede landsbyen Al Arakib.

– Vi er flere familier som bor i et telt nå sukker Awad Abu Farikh.

Han vet at israelsk politi snart kommer for å rive det ned igjen, for å fa dem bort fra landet de mener er deres.

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)