Gransker terrorteori

VRAKRESTER: Russiske politietterforskere undersøker en del av Tupolev 134-flyet, som styrtet utenfor Tula, 180 km sør for Moskva. (Foto: Denis Sinyakov/AFP)

VRAKRESTER: Russiske politietterforskere undersøker en del av Tupolev 134-flyet, som styrtet utenfor Tula, 180 km sør for Moskva. (Foto: Denis Sinyakov/AFP)

Russiske eksperter ser ikke bort fra at det var terroraksjoner som førte til at to passasjerfly styrtet med minutters mellomrom tirsdag kveld.

89 mennesker døde da de to Tupolev-flyene gikk i bakken. En av pilotene skal ha fått sendt en alarmmelding før flyet forsvant fra radarskjermene, men det er ikke bekreftet at dette var en kapringsalarm, slik enkelte tidlige meldinger gikk ut på.

Flyene styrtet fire dager før det skal være presidentvalg i den russiske republikken Tsjetsjenia, der det er daglige kamper mellom russiske regjeringsstyrker og lokale separatistyrker.

- Teorien om terroristaksjoner blir gransket, sa Sergej Ignatsjenko i etterretningsbyrået FSB.

Senere opplyst han at det ikke var funnet spor av eksplosjoner i noen av de to vrakene.

- Granskingen har så langt ikke bekreftet teorien om at det kan ha vært terroraksjoner eller eksplosjoner, sa han.

Styrtet samtidig

Begge flyene, en Tupolev-134 og en Tupolev-154, tok av fra Moskva og styrtet med bare noen minutters mellomrom.

Et av flyene var på vei til Volgograd med 43 mennesker om bord. Det andre skulle til Sotsji med 46 mennesker om bord.

- Terrorisme er den mest sannsynlige forklaringen, sa Arkidij Baskajev i den russiske nasjonalforsamlingen, da han ble intervjuet av radiostasjonen Echo onsdag.

- Det går ikke an å tenke seg at to fly som tar av fra samme flyplass plutselig styrter samtidig, påpekte han.

Øyenvitner mener å ha hørt en eksplosjon før flyet som var på vei til Volgograd, styrtet ved Tula, 150 kilometer sør for Moskva.

- Rundt kl. 23 hørte vi denne rare lyden oppe i lufta, før

restene av en bok falt ned på garasjetaket vårt, fortalte en av innbyggerne i Tula-området til fjernsynsstasjonen NTV.

Tilbakeviser terrorteori

Onsdag morgen ble det meldt at bergingsarbeidere har funnet den såkalte svarte boksen med ferdskriver og taleregistrator fra begge flyene.

Talsmenn for den moderate fløyen av den tsjetsjenske separatistbevegelsen tilbakeviste onsdag påstander om at flyene styrtet som følge av terroraksjoner.

- Regjeringen vår har ingen befatning med terroraksjoner. Vi retter angrepene bare mot militære mål, og disse påstandene er ledd i en russisk propagandaplan for å sverte det tsjetsjenske folk, sa en talsmann for separatistlederen Aslan Maskhadov.

De to flyene tilhørte selskapene Volga-Aviaexpress og Sibir Airlines.

Volga-Aviaexpress er et lite regionalt selskap med base i Volgograd, mens Siberian Airlines er Russlands nest største flyselskap etter Aeroflot med hovedkvarter i Novosibirsk.

STYRTET: Tupolev 154-flyet styrtet ved Rostov bare fire minutter etter at Tupolev 134-flyet styrtet utenfor Tula. (Foto: NTV/AFP)

STYRTET: Tupolev 154-flyet styrtet ved Rostov bare fire minutter etter at Tupolev 134-flyet styrtet utenfor Tula. (Foto: NTV/AFP)

Se også

(NTB-AFP-Reuters)

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)