Ukrainas energiminister: Gassleveransen fra Russland er nå stengt

Søndagens forhandlingsmøte ga ingen resultater, og Russland fastholdt i dag sin trussel om å skru igjen gasskranen dersom ikke Ukraina betaler det russerne sier at de skylder.

Ifølge en pressemelding fra Gazprom har det ukrainske statseide selskapet Naftogaz ikke betalt for leveranser i juni.

Dette er bare en del av gassgjelden som Russland krever fra sin nabo i sør.

– I dag, fra klokken 10.00 Moskva-tid (08 norsk tid), vil Gazprom ifølge den eksisterende kontrakten kreve forskuddsbetaling for gass fra Naftogaz. Det ukrainske selskapet vil kun motta den russiske gassen de har betalt for, heter det i en uttalelse fra Gazprom, ifølge Reuters.

– Gassen er nå kuttet

Ukrainas energiminister Juri Prodan bekrefter ifølge Reuters at gassleveransen til landet er kuttet, men garanterer at leveranser til Europa som går gjennom ukrainske rørledninger vil opprettholdes.

Gazprom sier at selskapet vil fortsette å sende gassforsyninger det er kontrakt om til europeiske forbrukere, og at selskapet forventer at Ukraina sender leveransene videre.

Mye gass fra Russland til Europa går gjennom Ukraina, og derfor har det vært frykt for at en stans av gass til Ukraina vil innebære at gassen til Europa heller ikke kommer frem.

Men Ukraina har mye gass lagret.

– Ukraina har nesten 14 milliarder kubikkmeter gass i underjordisk lagring, nok til å dekke behovet frem til desember, sier administrerende direktør i ukrainske Naftogaz, Andriy Kobolev.

Milliardkrav fra begge land

Russerne velger også å ta Ukraina til voldgiftsdomstolen i Stockholm for å få innkrevet hele gjelden på rundt 25 milliarder kroner.

Ukrainske Naftogaz varsler på sin side at de har levert en anmeldelse til samme rettsinstans der de krever 36 milliarder kroner for å ha betalt for mye.

Selskapet vil be retten om å komme frem til «en fair pris» for fremtidige gassleveranser fra Russland.

Russlands statsminister Dmitrij Medvedev sier Moskva er klar til å fortsette samtalene dersom Ukraina betaler det de skylder, men den muligheten synes langt unna.

Analytiker: Mindre fare enn i 2009

Vinteren 2009 ble følgene dramatiske da Russland stengte gasskranene til Ukraina.

Det var midt på vinteren, og særlig i det østlige og sørlige Europa, hvor man knapt har alternativer til russisk gass, ble følgene dramatiske. Folk frøs i hjel, industrien stoppet delvis opp.

Oljeanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea Markets sier det ikke tar lang tid før det merkes at Russland har skrudd igjen kranene.

– Russland står for rundt 50 prosent av gassleveransene til Europa i dag, mot 80 prosent tidligere. Men en tre-fire land er helt avhengige av russisk gass som går gjennom Ukraina, sier Saltvedt.

Hun mener likevel at Europa er bedre forberedt enn i 2009, blant annet fordi North European Gas Pipeline fra Russland til Tyskland ble etablert i 2011.

– Norge kan øke produksjonen

Dermed vil en stans i leveransene først og fremst rammer Ukraina.

– Et alternativ er at EU kan levere gass til Ukraina gjennom rørledningene som normalt sender gassen til Europa, sier Saltvedt.

Hun forteller at Europa nå har forholdsvis store lagre av gass etter en varm vinter.

– Heldigvis skjer dette i et tidsrom der man i Europa ikke bruker så mye gass. Derfor tror jeg ikke konsekvensene blir store på kort sikt. Dersom dette varer, kan land som Norge øke sin produksjon, sier Saltvedt.

Norge kan dermed ende opp med å selge mer gass til en høyere pris.

En annen konsekvens dersom konflikten blir langvarig er økt bruk av kullkraft i Europa, og økte CO2-utslipp.

– Jeg tror ikke Russland har råd til å stoppe leveransene på lang sikte. De er for avhengige av inntektene, mener Saltvedt.

Politisk våpen

Ledelsen i Kiev anklager Russland for å bruke gassprisen som politisk våpen. Da Ukrainas daværende president Viktor Janukovitsj sa nei til en samarbeidsavtale med EU, senket russerne gassprisen. Da Janukovitsj ble avsatt, hevet de den igjen.

Ukraina er villig til å betale 286 dollar per tusen kubikkmeter gass, som er det samme som Hviterussland og Kasakhstan betaler, men Ukraina står utenfor tollsamarbeidet.

Kompromisset som EU foreslår er på 326 dollar, mens Russland krever 486 dollar. Det er den dyreste prisen i Europa.

– Ukraina ønsker en ny kontrakt for mange år fremover, mens Russland tilbyr en rabatt som de selv kan avslutte, sier seniorforsker Jakub M. Godzimirski på Nupi.

– Rabatten er knyttet til at Russland ikke lenger trenger å betale leie for militærbasen Sevastopol på Krim-halvøya. Hvis Ukraina går med på det russiske forslaget, innebærer det en godkjenning av annekteringen av Krim, forklarer Godzimirski.

EU megler

EUs energikommissær Günther Oettinger har fungert som megler mellom Russland og Ukraina, men hadde ingen gode nyheter å komme med etter søndagens forhandlingsmøte.

EU-kommisjonen understreker likevel at den er «overbevist» om at det er mulig å komme fram til en løsning på gasstriden mellom Russland og Ukraina.

– Kommisjonen vil nå vurdere neste steg og når man skal bringe partene sammen igjen, heter det i en kunngjøring.