Restene av ei samisk runebomme, også kalt sjamantromme, som er funnet ved en gammel samisk boplass oppe på fjellet, ble i går hentet ned til Røyrvik. Tromma kan ha vært i bruk i religionsutøvelse på 1500- og 1600-tallet, og slike funn er sjeldne.
Birgitta Fossum, daglig leder ved Saemien Sijte.
Foto: Jørn Haudemann-Andersen / NRK– Dette er helt fantastisk, funnet er helt spesielt og det vil sette Røyrvik på kartet, sier Birgitta Fossum er daglig leder ved Saemien Sijte.
Det er også tidligere funnet mange kulturminner i området, men Fossum mener dette funnet skiller seg klart ut som det største hun har vært med på. Hun mener den blir et viktig tilskudd til det nye samiske senteret som åpner i 2014.
Runebommer ble forbudt
De fleste samiske trommene ble samlet inn av myndighetene på 1700-tallet da samene ikke lenger fikk lov til å utøve sin religion. Noen ble gjemt unna, og de restene som nå er bragt ned fra fjellet til Røyrvik har vært i bruk blant sørsamer.
– Det er sikkert en noaidi, en samisk religionsutøver, som har brukt denne for flere hundre år siden, sier Birgitta Fossum.
Runebomma er langt fra intakt, men enkelte detaljer er godt bevart. Delene er av tre, de er delvis dekket av skinn, og holdes sammen av metallbeslag. De har trolig dannet en sirkel som har vært dekket av trommeskinn.
– Vi ser hullene der trommeskinnet har vært montert, men det er råtnet vekk, sier Fossum.
Det er tydelige merker der trommeskinnet har vært festet til treverket.
Foto: Jørn Haudemann-Andersen / NRKViktig tilskudd til den sør-samiske kulturarven
I likhet med andre runebommer har trommeskinnet sannsynligvis vært dekorert, og det har trolig hengt både metallgjenstander og bjørnetenner under.
– Denne tromma er en del av den sørsamiske kulturarver og den har vakt stor interesse blant folk i området her, sier Birgitta Fossum, daglig leder ved Saemien Sijte.
