– Bruas kapasitet er betydelig redusert. Derfor har vi valgt å avlaste og forsterke den ytterligere, slik at vi er sikre på at den ikke kollapser, sier Hussein Ali, byggeleder og ingeniør i Trondheim bydrift.
- Les også: Stenger Gamle Bybro for å reparere
Hydrauliske jekker
Ali, som til daglig har ansvar for drift og vedlikehold av 136 bruer i Trondheim, forsikrer at Gamle Bybro er i trygge hender.
– Vi har med oss eksperter, og sikringen vi allerede har gjort skal være god nok. Den ekstra avlastningen gjør vi kun for å være på den sikre siden.
Han forteller at en massiv stålkonstruksjon på 50 tonn skal holde brua stabil når det ikke arbeides på den. Selve løftet på to til fem centimeter gjøres av hydrauliske jekker.
– Vi har tre jekker plassert på hver side av brua, samt 12 på undersiden. Dette resulterer i en løftekapasitet på 200 tonn på hver side. Med andre ord nok til å løfte brua helt vekk, dersom vi skulle ha ønsket det, sier Ali.
Gammel og lunefull
I første omgang er det dragerne på oversiden av brua, samt mange av bjelkene på undersiden, som skal byttes ut. Fra tidligere er det blitt avdekket et større skadeomfang enn antatt, og byggeleder Ali utelukker ikke at brua kan komme med flere overraskelser.
– Dersom det avdekkes ytterligere skader kan arbeidet bli forskjøvet. Men slik det ser ut nå, skal alt av vedlikehold være ferdigstilt 21. februar i år, sier han.
- Les også: Gamle Bybro mer råtten enn frykta
Gamle Bybro vil være åpen for gående og syklende i periodene det ikke arbeides der. Dersom det skulle avdekkes ytterligere skader, er ikke bydriftssjef Per Øystein Karlsen bekymret for 154-åringens framtid.
– Når det gjelder budsjettet for Gamle Bybro er det stor vilje blant politikerne. De vet den er viktig for Trondheim by. Den er jo det nest største smykket vi har etter domkirken, sier han.
Kunne knekt i 2013
Gamle Bybro, slik vi kjenner den i dag, ble bygget i 1861 av stadsingeniør Carl Adolf Dahl. Av den originale Lykkens Portal er det imidlertid ikke mye igjen da denne ble kjørt ned av en lastebil i 2002.
Den største skaden på broa kom etter at et ukjent, tungt kjøretøy i slutten av 2013 ga blaffen i skiltet på broa om maks akseltrykk på 1 tonn.
Målinger som ble gjort av trykkskadene i etterkant tilsier at kjøretøyet må ha hatt et akseltrykk på 32 tonn. I tillegg har den tunge doningen kjørt fort over broa. Det reddet trolig sjåførens liv.
– Hadde bilen holdt fartsgrensa på 30 km, hadde nok broa knekt under trykket, sier seniorforsker Hans Stemland ved SINTEF til NRK.
