Krevde dukkevogn i lønn

I mer enn 70 år har han fotografert tusenvis av mennesker, steder og begivenheter. Richard Werner Larsson har sørget for å gi Telemark en kulturskatt av de sjeldne.

I lære hos far

Vi sitter i sofaen på Borgerlia i Skien. Richard og datteren Mari ser gjennom bilder og negativer fra svunnen tid. Det meste av fotograf Larssons arkiv, rundt 30 000 negativer, har Telemark Museum fått.

På stuebordet ligger filmer og bøker, alt signert Larsson. For han har rukket mye i løpet av sitt 89-årige liv. Alt som guttunge begynte han i lære i fotoforretningen til faren, Lauritz Richard Larsson.

Fotograf og filmregissør

– Faren min åpna butikken i 1929. Han hadde atelier og tok brudebilder og portretter og jeg var med som hjelpegutt. Han døde tidlig og jeg var bare 16 år da jeg tok over forretningen. Da hadde jeg alt vært læregutt i mange år, forteller Larsson.

I tillegg til butikken, leverte Larsson fra tidlig 50-tallet innslag til Filmavisen. Han sto også bak barnefilmen «Fredløs i skogen» som gikk på kino og tv ikke bare her til lands, men også i Tyskland, Finland, Sverige og Danmark.

Larsson var både manusforfatter, regissør og fotograf i tillegg komponerte han filmmusikken. Både kone og barn var involvert i innspillinga som foregikk i Herreskogene.

Tøffe lønnsforhandlinger

Døtrene Kjersti og Mari var skuespillere. Det var mange opptak som måtte gjøres om igjen og om igjen. Mari husker godt hun stilte krav om lønn for jobben.

– Du kan tenke deg hvor lei en fireåring ble. Da det gjensto en eneste scene sa jeg tvert nei! Pappa lurte på hva jeg skulle ha for å gjøre det siste opptaket. «Dukkevogn», svarte jeg. Dermed måtte hele filmsettet vente til pappa hadde vært i byen og kjøpt dukkevogn til meg. Da gikk visst scenen utrolig fint, ler Mari.

Da fjernsynet kom i 1960, var Larsson en erfaren fotograf også på levende bilder, og ble en av NRKs aller første frilansere.

Fra småfly til et tastetrykk

– Jeg reiste rundt i hele Telemark og leverte innslag til Dagsrevyen. Råfilmen sendte jeg med posten, men hvis det hastet veldig fikk jeg Snorre Kjetilson til å fly meg inn til Oslo fra Geiteryggen. Så var det rett opp i NRK for å få redigert innslaget før kveldens tv-sending, forteller Larsson.

I dag er bilder og videoer bare et tastetrykk unna eteren. For 50 år siden var arbeidet som fotograf langt mer tidkrevende.

– Den gangen måtte jeg gjøre ett opptak av lyd og ett opptak av bilde. Det som var vanskelig var å få samkjørt det hele. Det kunne virkelig ta tid, men moro var det, husker Larsson.

– Jeg levde for jobben!

Mennesker i hverdagen

Larsson produserte også en rekke serier for NRK. Blant annet «Mennesker i hverdagen». I ett av programmene fulgte han i fotefara til presten Sigmund Lystrup i Vinje. Vi har klipt ut et lite utdrag fra konfirmasjon i Vinje som ble sendt på NRK i januar 1962. (Se video under:)

Det var ingen ni til fire jobb å være fotograf Larsson.

– Det gikk fra det ene til det andre. Om det kom oppdrag på ubekvem tid, så tok jeg ikke det noe tungt, forsikrer han.

– Pappa kom hjem og spiste middag klokka to også reiste han igjen, minnes Mari.

Richard Werner Larsson har pakket ned fotoapparatet og filmutstyret. På stuebordet ligger det bøker, filmer og bilder. Alt signert Larsson gjennom et langt yrkesliv som starta en gang på 1930-tallet. Nå nyter han pensjonisttilværelsen i sofaen foran fjernsynet.

– Jeg elsker å se på TV!