Fikk en pakke Blenda til jul!

– Jeg husker godt den gangen jeg fikk en pakke Blenda til jul!

Gudrun Nilsen ler høyt og hjertelig. Det er juleavslutning for håndarbeidsklubben ved Lie aktivitetssenter i Skien. Femten feststemte damer feirer behørig at det er få dager igjen til julaften, med kaffe og et utvalg hjemmebakst.

NRKs reporter har bedt dem om å tenke tilbake på julen slik de feiret den i gamle dager, og hvilke gaver som den gang lå under treet. Og det bringer frem mange morsomme minner.

Eggdeler til mor

Borghild Kidland husker for eksempel godt hvor kry hun var da hun som åtteåring ga moren sin en eggdeler i gave:

– Jeg fikk den omhyggelig og pent pakket inn, og var stolt, det var en så flott ting å gi!

Den gang var det nemlig bruksverdi som gjaldt, ikke nåtidens luksus, forteller damene.

– Vi fikk de tingene vi måtte ha, vi måtte vente til jul for å få det vi trengte, sier Anne Grete Brenne.

Hun mener at den kjøpefesten som foregår nå ikke handler om det å feire jul.

– Sjarmen har blitt litt borte. Vi har mer glede av å både gi og få når vi faktisk behøver ting.

En mors gavelister

Og det er ikke bare de eldre damene som har merket seg trenden fra å gi praktiske bruksgaver til gaver som bærer preg av moderne overflod.

Forfatteren Cecilie Enger har sett nærmere på hva folk har gitt hverandre i gaver opp gjennom årene. Hennes bok «Mors gaver», som fikk den prestisjetunge Bokhandlerprisen, er en familiehistorie, hvor utgangspunktet er hennes egen mors veldig grundige julegavelister fra 1963 og fremover.

Moren skrev nemlig ned hva alle i familien fikk, til sammen ble det mange tusen gaver som ble omtalt.

Og Cecilie Enger sier hun har gjort seg noen refleksjoner om hvordan julegavene har endret seg.

– På 60-tallet var kanskje to tredeler av julegavene hjemmelaget. I 1966 fikk noen i familien plomme- og eplesyltetøy, min far lagde dukke- og bamsesenger, og moren min malte dem med litt pynt. Farmor sydde bilputer, det var flere begreper som ikke lenger finnes, sier hun.

Enger forteller at det generelt var mye mat og drikke blant gavene. En kasse med epler ble for eksempel gitt av en onkel, det var rakfisk, og en halv flaske hjemmelaget dram.

Teknologiske duppeditter

Hopper vi så femti år frem i tid, er de hjemmelagede gavene i stor grad byttet ut med kommersielle, teknologiske duppeditter.

– Det går veldig mye i iPad Air, som er den nyeste utgaven. Den er helt utsolgt nesten over alt nå, og vi får nok rett og slett ikke inn flere før jul fra fabrikanten, sier Kristine Dale ved Elkjøp Skien.

Hun sier at de fleste av kjøperne presiserer at den skal gis bort i julegave, og at kundene generelt ikke sparer på kronene når sine kjære skal overøses med gaver.

– Det er mange som kommer hit som kjøper julegaver på et par tusen kroner, minst, sier Dale.

Et annet populært tilbud i år er et apparat som skal gi bedre blodgjennomstrømming fra beina, som en viss fotballprofil har frontet på TV-skjermen.

– Det kommer mange innom og sier at de skal ha Drillo-maskinen, ler hun.

Hvor svinger pendelen?

Hvor skal så dette gavehysteriet ende? Forfatter Cecilie Enger har ut fra sine egne erfaringer tenkt at pendelen kanskje er i ferd med å snu, eller iallfall dreie i en litt annen retning.

– Jeg tror at flere og flere ønsker å gi hverandre tiden sin, i form av opplevelser. Niesen min har sagt at det hun ønsker seg er en dag med meg, at vi to skal få være sammen, og finne på det vi har lyst til, som å gå på kino, sier hun.

Og at gavene man gir speiler samtidens karakter.

– Det som kjennetegner gavene er at man får det man har minst av. Før trengte man bruksgjenstander og mat, nå trenger folk mer kvalitetstid.

Og kanskje savner man i vår tid de personlige, selvlagde gavene, som var en selvfølge før i tiden?

– I år kom for eksempel en nabo til meg med ripssyltetøy og hjemmebakt knekkebrød, sier Enger.

Og tilbake på Lie aktivitetssenter, hvor julekaffen er drukket opp og vannbakkelsen er ferdigtygget, er de iallfall ikke i tvil om hvilken type gaver som er best. De er tro mot den gamle gaveskikken, og lager gjerne gavene selv. Som Anne Grete Brenne sier det:

– Det beste er ikke å kjøpe det dyrest man finner, men å gi noe som man kan gjøre andre glade med!