Jakter på gamle strikkeoppskrifter

Hun lar handa gli over den varme, myke ulljakka.

Jølster, Røldal, Valdres, Bøvertun. Bloggeren fra Skien har tatt fram en stabel med gamle strikkejakker. Eller kofter som mange sier, eller lusekofter.

Liv Sandvik Jakobsen kaller dem skatter. Hun har vært på skattejakt hjemme hos foreldrene, hos tanter og på loppemarked. 39-åringe legger ikke skjul på at hun er glad i disse koftene. Hun setter stor pris på dem fordi de varmer så godt på sure sommerkvelder, tidlig om morgenen før varmen har satt seg i huset eller på kvelden når de siste glørne på peisen går i svart.

Se video:

Denne kalde januardagen knitrer det godt i peisen. På veggen tikker det gamle bestefaruret tungt og tydelig. Det er lett å velge kofte i dag. Som så mange ganger før blir det Bøvertun. Det er favoritten hennes. Jakka i kongeblått og hvitt har fått et nytt tilbehør: et bredt skinnbelte rundt livet. Gammelt og nytt kan bli en fin kombinasjon.

• – Strikking roar ned kroppen
• Her er folkets favoritt-strikkelapp

Mange gamle mønstre og bilder

Bloggeren bak Livs Lyst er glad i mye som er gammelt. Ting med historie. Det bære både det gamle huset preg av, og det er godt synlig på det hun tar bilder av og skriver om på nettet.

– Mange la merke til koftene mine. De henger rundt omkring i huset, og de har kommet med på bildene i bloggen. Noen ville vite hvor de kunne få tak i oppskriftene. Dermed startet den store koftejakten.

Hun har fått gamle mønstre og bilder i massevis. Leserne hennes har lagt inn bilder og delt sine historier etter å ha vært på jakt i skuffer og skap, på loftet og på loppemarked. Dette startet for et drøyt år siden. Nå har hun en stor eske full med oppskrifter hun skal sortere.

• Strikket 500 luer til World Cup-frivillige
• Strikking til glede og besvær

50- og 60-tallet

– Disse plaggene har en historie. De har blitt brukt til pent. Noen har slitt dem ut på skolen eller vokst ut av dem. Mange har blitt fulle av klister etter skiturer, men mønstrene er like fine og interessante.

Liv Sandvik Jakobsen har først og fremst samlet koftemønster fra 50- og 60-tallet. Damer med vipper og tuppert hår sprayet med mengder av hårlakk smiler pent over halskanten som avslutter et mønster i rødt, svart, hvitt og grått. Noen mønstre er enkle, andre krever mer tid. Og alle har et navn.

– Navnene er gjerne stedsnavn, men det betyr ikke at mønstrene kommer fra for eksempel Jølster. Det er bare valgt et godt navn, et navn som klinger og som folk forbinder med noe pent, sier koftejegeren og smiler godt.

• – Dette ble den nye (g)ullrekka
• Dette er verdens største selbuvotter

Klør i fingrene

Hun har fått mange med på jaktlaget. På Facebook var Koftegruppa også et populært sted for mange som ville prøve seg på de gamle oppskriftene. Nå er bloggeren også en del av denne Koftegruppa som har over 3.000 medlemmer.

– Når jeg skal slutte å jakte? Nei, si det. Det kommer inn så masse fint.

Hun er glad og imponert over hva den store koftejakten har ført. Nå klør hun i fingrene etter å kaste seg over et strikketøy med farger og mønster fra et par generasjoner tilbake. En liten krabat borte i vogga krever også sitt.

– Han har allerede fått sin første kofte. En Telemark-kofte, selvfølgelig.