Det var sesongåpningen på Beitostølen i november Maiken Caspersen Falla i et intervju med NRK.no avslørte at hun var fristet av å satse mot VM i skiskyting i Holmenkollen i 2016.
– Jeg har sagt at hvis jeg tar gull i Sotsji, så kan jeg prøve å satse på skiskyting, sa Falla, og la til at det «faktisk er litt alvor i det».
Tirsdag tok hun altså det nevnte gullet. 23-åringen fra Fetsund viste alle konkurrentene ryggen og ble olympisk mester i langrennssprint.
– Første jeg tenkte på
Konfrontert med intervjuet fra november, må hun dra på smilebåndet. For det har ligget i bakhodet.
– Det var nesten det første jeg tenkte på da jeg kom i mål, erkjenner hun overfor NRK.no.
– Men jeg tror vi må revurdere litt ...
– Så det er ikke sikkert det blir noe av?
– Nei, jeg tror ikke det. Jeg er litt stor i kjeften noen ganger!
Falla må imidlertid vente seg et visst press fra skiskytterleiren. Etter 36.-plassen på tirsdagens jaktstart, la ikke Synnøve Solemdal skjul på at hun vill minne Falla om uttalelsen.
Press fra Solemdal
– Jeg spurte henne om det på hotellet her om dagen, og da trodde hun ikke at hun skulle gjøre det likevel. Men nå skal v i minne henne på det. Jeg skal prøve å overtale henne når jeg kommer til hotellet. Vi trenger henne på laget, sier Solemdal.
Hun tror Falla kan – eller eventuelt kunne hatt – en sjanse til å lykkes i ny idrett.
– Jeg har sagt jeg tror hun har en sjanse. Hun har satset på skiskyting før, så nå er det bare å sette i gang med skytetrening. Hun har en jobb på skytebanen foran seg, men det er to år igjen, og det hadde vært kjempeartig, sier Solemdal til NRK.no.
Skulle skiskytterjentene få Falla på glid, vil det også bli startet lobbyvirksomhet fra langrennsleiren.
– Da spørs det om jeg også må ta en prat med henne, gliser Marit Bjørgen.
Sakene fortsetter under bildet.
– Rar sesong
Akkurat nå har uansett Falla annet å tenke på. Jenta som ble nummer tre allerede i sitt andre verdenscuprenn, som 18-åring i desember 2008, har sørget for at den store jentedrømmen har gått i oppfyllelse.
Onsdag kveld mottar hun sin gullmedalje i Sotsji. Det hadde hun knapt turt å tro på tidligere i vinter. For det har vært en variabel vinter – til nå.
– Det har vært en veldig rar sesong. Jeg har følt meg i bra form, men jeg har ikke fått det uti renn. Jeg tror jeg har hatt litt høye skuldrer, vært litt nervøs og trent mer enn før. Jeg tror jeg har manglet litt på overskuddet, sier hun.
Sykdom ga overskudd
Men formen har ikke vært verre enn at hun vant NM-sprinten på Lillehammer. Så reiste hun på høydesamling i Seiser Alm – og ble sjuk.
Akkurat det tror hun var den utløsende årsaken til gullformen.
– Første dag i Seiser Alm blir jeg tett i nese og får vondt i halsen. Jeg blir liggende alene på rommet i fem dager. Jeg er helt alene og får slappet av kjempebra, beskriver hun, og fortsetter:
– Når jeg gradvis kommer meg tilbake i trening, føler jeg formen blir bedre og bedre og at det er et overskudd der som ikke har vært der før.
Historisk gull
Overskuddet investerte hun altså i fire runder i sprintløypa i Sotsji. Hun var raskest i prologen. Raskest i kvartfinalen. Raskest i semifinalen. Og raskest i finalen.
Slik ble hun intet mindre enn tidenes tredje norske kvinne med individuelt OL-gull i langrenn. De to andre medlemmene i den klubben er Bente Skari og Marit Bjørgen.
Samtidig tok hun Norges OL-medalje nummer hundre i OL-sammenheng, og skrev sånn sett et stykke norsk langrennshistorie.