– Det jeg husker best er forvirringen til Scheie og Bredesen

Hopperne på det norske VM-laget har hoppet tusenvis av ganger i karrieren. NRK.no ba dem fortelle om sitt aller beste.

Hilde: – Kommentatorene hadde mistet troa

Først ut er Tom Hilde. Han husker faktisk nesten ingenting av sitt aller beste hopp, som han leverte i andre omgang i Bischofshofen i 2011.

Det han derimot husker, er hvordan kommentatorene mistolket hoppet fullstendig.

– Jeg har sett det i etterkant, og det jeg husker best er forvirringen til Arne Scheie og Espen Bredesen, gliser Tom Hilde.

– Scheie sier noe sånt nedover kulen som «nei, hva holder dette til?». Så følger han opp med «blir det en femteplass?». Bredesen sier vel noe sånt som «her var han uheldig, han er i form, men her fikk han ikke samme forhold som de andre». Men akkurat hoppet husker jeg lite av, sier Hilde.

– De hadde mistet troa, men da er overraskelsen enda større, avslutter Hilde - akkurat som Scheie gjorde da han skjønte at Hilde hadde vunnet.

Se hoppet og hør Scheie og Bredesens kommentarorforvirring her:

Jacobsen: – Som å kjøre jetfly

Anders Jacobsen strever lenge med å velge sitt aller beste hopp, men lander til slutt på et svev han gjorde i år: Det andre hoppet da han vant i Garmisch-Partenkirchen i hoppuka.

– I førstehoppet hadde jeg gjort noen tekniske småfeil som kostet meg fem-seks meter, så jeg hadde mye adrenalin og litt frustrasjon i kroppen. Jeg vet at jeg kommer til å hoppe lengst hvis jeg fikser den småfeilen. Jeg vet at jeg er nødt til å sette nedslag - og jeg vet at det kommer til å gjøre vondt, sier Jacobsen.

– Jeg slipper bommen og er kølsvart i øynene. Jeg får lagt ned maks kraft, og alt går i ett fra hoppkanten til jeg er ute i perfekt flyvestilling. Jeg taper null fart og får kun med meg høyde.

27-åringen lander på 143 meter og hoppet seg opp fra niende- til førsteplass.

– Det kjennes som å kjøre jetfly. Det er en fantastisk følelse, sier han til NRK.no.

Stjernen: – Adrenalinet bruser idet jeg lander

Andreas Stjernen slo gjennom for alvor for bare en måned siden, men har til gjengjeld fått til noen fantastiske hopp siden den gang. Han velger seg ut sistehoppet i skiflyging i Oberstdorf.

– Det var kanskje ikke det beste hoppet mitt rent teknisk, men i den situasjonen, med så mye nervøsitet og så mye press, er det mitt beste hopp, sier Stjernen.

Han forteller at han var «jævlig nervøs» da han satt på hoppkanten og ventet på klarsignal fra trener Alexander Stöckl.

– Jeg føler jeg får bra treff på hoppkanten og kommer meg raskt over skiene. Jeg passerer kulen og kjenner at det er noe som tar tak i meg og slenger meg utover. Da er det bare å stå på nedover og sette et så bra nedslag som mulig, sier han.

Nordmannen landet på 212 meter. Det var lengst av alle i finaleomgangen og ga en sterk andreplass, den beste plasseringen i hans karriere.

– Adrenalinet bruser idet jeg lander. Jeg er lettet og glad og tenker at jeg faktisk har klart det, sier Stjernen.

Bardal: – Det var et herlig drag i hoppet

Anders Bardal er den av hopperne som bruker aller mest tid på å komme på sitt aller beste hopp. Kanskje ikke så rart når man har hatt en så lang og innholdsrik karriere. Han lander imidlertid til slutt på et hopp fra hjemmebane.

– Jeg sier sistehoppet i NM i Granåsen i fjor, sier Bardal etter en lang tenkepause med kommentarer som «det er jo håpløst» og «klin umulig».

Trønderen satte uoffisiell bakkerekord med 146 meter og vant NM. Vinnerintervjuet etterpå forteller litt om hvor fornøyd den vanligvis beherskede hopperen var.

– Jeg er fortsatt ganske høytsevendende. Det pumper litt kroppen nå. Det er veldig artig at det skjer her, sa en oppglødd Bardal til NRK.

– Det føltes godt, det var et herlig drag i hoppet, sier han i dag.