Den vakre vårdagen - 15. april 1989 - i Sheffield begynte med forventninger til en god og spennende semifinale mellom Liverpool og Nottingham Forest i FA-cupen, en kamp om hvem som skulle få vise seg fram i cupfinalen på Wembley seinere på våren.
Den endte i en tragedie uten sidestykke i engelsk fotball. 96 Liverpool-tilhengere mistet livet fordi altfor mange tilskuere skulle inn på en altfor liten plass på altfor kort tid.
Da det nærmet seg kampstart, var det fremdeles god plass på ståtribunen i Lappings Lane End på den svære Hillsborough-arenaen. Tilskuerne ventet i det lengste med å gå mot stadionportene.
Det betød at i de siste minuttene før kampstart skulle "alle" inn samtidig.
"Dette skyldtes i hovedsak det varme været, drikkingen før kampen, og liten lyst til å møte opp så tidlig at man måtte stå ekstra lenge", het det i rapporten som ble laget etterpå.
Bildegalleri:
En annen grunn skal ha vært omfattende veiarbeid på veien mellom Liverpool og Sheffield, og derfor kom mange fram like før avspark.
Derfor bygde det seg opp lange køer utenfor, køer av utålmodige tilskuere som så på klokka at det var øyeblikkelig avspark.
(Artikkelen fortsetter under videoene)
NRKs reportasje fra 15. april 1989. Trykk på bildet for å se video.
NRKs reportasje fra 16. april 1989. Trykk på bildet for å se video.
Nettradio:
Mistet kontrollen
Politiet mistet kontrollen over folkemassene, og bestemte at for å løse opp køene, skulle flere porter inn til tribunene åpnes. Denne seksjonen var forbeholdt Liverpool-supportere.
Det skulle vise seg å bli en katastrofal feilvurdering.
For nå stormet flodbølgen av tilskuere inn i en tunnel som ikke var dimensjonert for slik trafikk. Og tunnelen munnet ut i en tribuneseksjon som etter hvert ble full, samtidig som det fortsatt strømmet inn store menneskemasser.
Fire minutter etter kampstart, endte et Liverpool-angrep med et skudd i tverrliggeren. Publikumsbrølet fikk dem som ennå ikke var kommet inn, til å tro at det var scoring, og de presset enda mer på.
Fanget i en felle
Alt var ute av kontroll, og det måtte gå galt. På grunn av gjentatte episoder med alvorlig tribunevold og storming av banene, hadde alle arenaene nylig bygget gjerder mellom tribunene og banen. Det betød denne dagen at hundrevis og tusenvis ble presset mot gjerdene - fanget i en felle, uten særlig muligheter til å unnslippe.
Politiet og kampledelsen ble oppmerksom på hva som holdt på å skje først da en tilskuer kom seg over gjerdet og inn på banen. Da ble kampen stoppet, etter seks minutters spill.
Noen klarte å komme seg over gjerdet, noen klarte å komme seg til andre tribuneseksjoner. Så raskt som mulig ble det også klippet hull i gjerdet, og etter hvert kom folk seg ut på banen.
Nettradio:
Men da var det for seint for 96 Liverpool-supportere. 94 av dem døde samme dage, én til fire dager seinere, og den siste i 1993 etter nesten fire år i koma.
Tallet på skadde var offisielt 766.
Flom av blomster
I Liverpool var man i dypeste sorg. I dagene og ukene som fulgte var det køer av folk som ville vise sin deltakelse ved å legge blomster på Anfield. Hele tribuneseksjonen The Kop og halve spillebanen var på det meste dekket av blomster.
Politiet ble ikke levnet mye ære for sin håndtering av situasjonen. Lord Taylor, som fikk i oppdrag av regjeringen å lage en detaljert rapport, var ikke nådig.
"Verken håndteringen av problemet der og da eller i ettertid viste de kvaliteter som man må kunne forvente av politiets ledelse", slår rapporten fast.
15. april betyr mye
Rapporten slo også fast at årsaken ikke var at mange tilskuere hadde gått inn uten billett da portene ble åpnet, slik man trodde med det samme.
Og det var heller ikke kamper mellom rivaliserende tilhengere denne gangen, slik det ofte hadde vært tidligere ved tribunetragedier, og slik England var redd for. Da hadde man Heysel-tragedien i Brussel fire år tidligere i tankene - den gang mistet 39 mennesker livet, en ulykke som førte til at engelske klubber ble utestengt fra europeiske turneringer i fem år.
Nå hadde klubbens tilhengere oppført seg så bra at lagene var i ferd med å få lov å delta igjen. Da var mer tribuneuro det siste man trengte.
Årsaken var rett og slett at den stedlige politiledelsen fikk panikk da menneskemassene utenfor ble for store. Så pånet de portene og sendte flodbølgen inn på tribunene.
For Liverpool som klubb betyr tragedien på Hillsborough fortsatt svært mye. En statue er reist foran hovedporten på Anfield.
Det er minnestund 15. april hvert år. Og i år bad klubben om å få slippe å spille kvartfinale i mesterligaen nettopp denne dagen - og fikk løfte om det fra UEFA. Der forstår de også hva denne datoen betyr.
Minnestund
I år - på 20-årsdagen - skal det være en større minnestund der spillere og ledere i Liverpool skal møte familiene til dem som mistet livet i tragedien.
For dagens Liverpool-kaptein Steven Gerrard blir markeringen ekstra følelsesladet. Han mistet sin fetter i ulykken. Her forteller han selv om det:
Steven Gerrard om Hillsborough-ulykken der han mistet sin fetter. Trykk på bildet for å se video.
Det er ventet fult stadion til seremonien, som inneholder to minutters stillhet over hele byen fra klokka 15.06 - tidspunktet da dommeren blåste av kampen den ulykkesdagen på Hillsborough for 20 år siden. Derreter skal kirkeklokkene ringe 96 ganger - én gang for hvert av ofrene.
Hvordan husker du Hillsborough-tragedien 15. april 1989? Fortell.
