Dette beregner Bjørndalen ganske omtrentlig etter å ha fått opplyst hvor høy effekt noen av spurterne skaper målt i watt.
– Rytterne som ligger høyest i en spurt kan nå et nivå på mellom 1500 og 1700 watt. Det skal litt til å tråkke så hardt særlig lenge. I en vanlig spurt vil jeg tro at snittet ligger rundt 1200 watt, sier Atle Kvålsvoll.
Han har kjørt uttallige tester på regjerende verdensmester Thor Hushovd.
– I slike tilfeller kjøres det ”for full spiker”. Det er vanvittige krefter i omløp mot slutten av en slik etappe i sykling, fortsetter Kvålsvoll.
Thor: - Jeg spurter ikke på dugnad
Effekt er et mål på hvor fort energi overføres. Hushovd selv sier at han tråkker opp til 1600 watt på det meste. Jo lenger han holder det nivået, jo fortere går arbeidet unna om han for eksempel skal erstatte elektrisk energi for oppvarming av vann i en kjele.
Men skal han koke et egg sammen med to andre spurtere, vil han likevel få et problem. Den regjerende verdensmesteren er ikke så lysten på å dele på arbeidet.
– Hvis du og Edvald skulle spurta for å koke et egg raskest mulig. Hvem ville du valgt som tredjemann?
– Jeg spurter ikke på dugnad. Jeg hadde kokt det egget på en mye enklere måte og tatt det oppi kokende vann i en kjele, humrer nordmannen til NRK.no.
Arvesen: - Ville blitt rimelig bløtkokt
De tre spurterne måtte hatt en effekt på 1500 watt i ett minutt hver for å koke det berømte egget på en liten plate, forteller Bjørndalen.
– Tallene er uansett imponerende. Jeg har vært på teknisk museum og prøvd å holde liv i en 60 watts lyspære med en ergometersykkel. Det er vanskelig nok, men det er sikkert fot i hose for Hushovd og kompani, sier han.
Kurt Asle Arvesen tråkket ifølge ham selv til en makseffekt på 1130 watt torsdag. Hadde han prestert å spurte så hardt i en time ville det tilsvart et effektforbruk på 1,130 kilowattimer (kWh).
– Vi klarer ikke å holde den effekten så veldig lenge, så jeg tror det egget du snakker om ville blitt rimelig bløtkokt om tre spurtere skulle få det klart på dugnad, sier Arvesen.
– Cavendish har mindre watt, men er bedre spurter
Men den som har mest watt i tråkket er nødvendigvis ikke den beste spurteren, mener Hushovd og Edvald Boasson Hagen.
– Det er mye som spiller inn, som for eksempel luftmotstand. Jeg ligger på 1300 til 1400 watt i en spurt. Men en rytter som får mindre luftmotstand kan ha mindre watt og likevel vinne over en rytter som har mer watt i tråkket, sier Boasson Hagen.
– Cavendish oppnår mindre watt enn meg, men er likevel en bedre spurter. Han er mindre og mer aerodynamisk, sier Hushovd.
For å forenkle bildet sammenligner Bjørndalen spurternes massive krefter med dette:
– Om en spurter tråkker med en effekt på 1500 watt i et minutt vil han kunne holde en liten leselampe på 25 watt gående i en time etterpå, sier Bjørndalen.
Om man tar de 30 fremste spurterne i feltet ville de dermed holdt nettopp 30 leselamper gående i en god stund. Noe som sikkert ville gjort 30 barn storfornøyde under lesestund før leggetid.
Ville ikke blitt rike på strømproduksjon
Men særlig lønnsomt er det ikke om en syklist skulle gjort jobben.
– Det er jo litt nusselig å snakke om dette i et kraftperspektiv. I Norge blir det for eksempel produsert 125 milliarder kilowattimer med strøm i løpet av et år. Om rytterne skulle ha produsert strøm måtte de fått mat for å gjøre jobben. I tillegg skulle de sikkert hatt lønn, sier Bjørndalen.
Om rytterne hadde fått betaling tilsvarende strømprisene ville det bare gitt dem noen lusne øre i lomma.
For ifølge SSB var gjennomsnittsprisen for norske husholdninger rundt 47,7 øre per kWh i andre kvartal i 2011.
– Det er godt vi får mer betalt enn som så, humrer Arvesen.