- Se kl. 17.15 i dag: 20 km. menn fra Östersund
28. november var det 20-årsjubileum for folkeavstemningen i 1994, da Norge stemte nei til å gå inn i EU.
Den gang, som nå, deltok Ole Einar Bjørndalen i verdenscupen i skiskyting. Men til forskjell fra debutåret hans på elitenivå, er nå geværkolben fylt opp med sponsorplakater.
Bjørndalen forteller at motstanden mot EU var stor blant skiskytterne før EU-avstemningen i 1994.
– På den tida var det nesten bare bønder i den norske troppen, så alle gikk jo med «Nei til EU» på børsa, forteller Ole Einar Bjørndalen i dag.
– Det var Ivar Michal Ulekleiv, brodern Dag, Jon Åge Tyldum, ja alle sammen, sier han.
Havnet i trøbbel
Bjørndalen forteller imidlertid at den politiske agendaen fikk en rask og brå stopp.
– Det fant vi ut i etterkant, men man har jo ikke lov til å ytre politiske synspunkter i rennet, så vi fikk litt pepper for den markeringen der, forteller han.
– Så da måtte vi bare ta av det merket. Men det ble jo nei til EU, så det ble bra det, smiler han.
Tarjei Bø hadde ikke engang begynt på skolen da den unge Bjørndalen hadde sitt EU-stunt. I dag hyller han imidlertid veteranens politiske initiativ.
– Haha, han var forut for sin tid der også, ler han.
Idrettspolitisk aktiv
Bjørndalen figurerer fortsatt som en prominent figur på Nei til EU sine nettsider, og uttalte så sent som i 2010 til Aftenposten at EU-saken er en sak han kunne gått i demonstrasjonstog for.
Ole Einar Bjørndalen har de siste årene blitt mer aktiv i idrettspolitikken, og sitter nå blant annet som meldem av IOCs utøverkomite.
– Jeg vil stå for utøverens behov og ønsker. Det er fair play og en dopingfri idrett, det er de to viktigste tingene, sa Bjørndalen før han ble valgt inn i februar i år.
